Bloggnorge.com // Nina Larsen
Start blogg

Nina Larsen

Bare enda et Bloggnorge – Gratis blogg-nettsted

Kategori: Samfunn og etikk

Mitt syn på det mange mener er ondskapsfulle/kvinnediskriminerende kommentarer om kvinner fra Donald Trump

Kategori: Aktuelle saker, Samfunn og etikk | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 9. november , 2016 kl. 19:07

Etter hva jeg har oppfattet er det mange som ser på de tingene han sier i denne filmen som kvinnediskriminerende og ondskapsfullt mot kvinner:

Jeg mener at det ikke er noe kvinnediskriminerende eller noe som burde gå negativt ut over hans rykte ved det han sier her. Det er tross alt en privat samtale som Donald Trump ikke hadde tenkt til å gi ut i media. Å snakke om at kvinner er pene og sexy og at man liker samleie med pene kvinner i en privat samtale er ikke kvinnediskriminerende etter min mening. Dersom han hadde sagt det samme om kvinner som det han sa i denne videoen i all offentlighet/forran media hadde det vært ganske upassende, derimot. Det er ikke uvanlig at menn snakker i private samtaler om sex og pene kvinner, og jeg kan ikke se noe kvinnediskriminerende ved å gjøre det.

 

 

Men å si at en kvinne har et «stygt og feit fjes» (og lignende) er kanskje noe i frekkeste laget å si til media. Det er litt uheldig og han hadde kanskje gjort bedre i å holde det han mener om kvinnen for seg selv i dette tilfellet, tenker jeg:

Norske medium vil ikke være med i nrk’s forsøk på å kontakte en avdød

Kategori: Aktuelle saker, Samfunn og etikk | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 8. september , 2016 kl. 12:28

Jeg leste om nrk’s eksperiment på nyhetene, og sendte derfor sms til flere norske medium der jeg skrev at jeg syntes det ville være fint om de ville delta i dette eksperimentet. De svarte at de mente at forsøket ikke er seriøst og at de derfor ikke ville bidra.

 

https://www.nrk.no/delta/rolf-erik-er-dod_-men-han-prover-a-ta-kontakt-med-deg-1.13079621 /nrk skriver:

«Rolf Erik er død, men vil gjerne ha kontakt med deg

Mange mener man kan kommunisere med de døde. Programmet «Folkeopplysningen» ønsker å se nærmere på dette, og har fått hjelp av avdøde Rolf Erik Eikemo.

Før han døde skrev Rolf Erik Eikemo en beskjed på et ark. Arket er lagt i en forseglet konvolutt. Konvolutten er låst inne i en safe. Ingen levende person kjenner innholdet. Er det skrevet på norsk eller engelsk? Ingen vet. Ingen, bortsett fra Rolf Erik, og han er altså død.

Før Rolf Erik døde, i mai 2015, lovet han oss noe: Om noen klarer å komme i kontakt med ham, så skal han fra det hinsidige fortelle hva det står på arket i konvolutten.

Klarer du å få kontakt? Kjenner du noen som kan det? Er det mulig at det i hele verden finnes en som kan motta beskjeden fra Rolf Erik?

Nedenfor finnes et skjema man kan benytte om man vet hva som står på arket.

VIKTIG: Man kan bare sende inn svar i skjemaet én gang. Utfordringen avsluttes 25. september.

Dette er et eksperiment i forbindelse med programmet Folkeopplysningen. Får noen kontakt? Det får vi vite på slutten av siste episode onsdag 5. oktober.

«Vi snakkes. Kanskje.»

Slik avslutter Rolf Erik Eikemo videoen du kan se øverst i saken. Den ble spilt inn bare uker før han døde av uhelbredelig kreft. Vi ser at han er svak og syk, og klippet gjør inntrykk når vi vet hvordan det endte.

Rolf Erik fortalte sin historie i VG. Han etterlot seg kone og to barn. Han ble 40 år.

Vi har forståelse for at det kan være noen som reagerer negativt på dette eksperimetet. Derfor ønsker vi å fortelle litt om hvorfor vi gjør det og hvilke vurderinger som er tatt.

– Mange som påstår at de kan snakke med de døde

Eksperimentet er en del av TV-programmet Folkeopplysningen som har premiere på tredje sesong onsdag 24. august. Programmet sendes på NRK, men lages av produksjonsselskapet Teddy TV.

– Det er mange som påstår at de kan snakke med de døde, og det er mange som gjør forretning ut av det. Vi synes det hadde vært interessant å teste hvorvidt de som påstår å ha slike evner faktisk har det, og Rolf Erik ga oss muligheten, sier redaktør Lasse Nederhoed i Teddy TV.

– Han var entusiastisk for prosjektet fra første stund. Det var ene og alene hans beslutning å delta, og han fikk støtte fra familien. Etter at han døde, har vi hatt en tett og god dialog med hans kone. Hun har også sett og godkjent det ferdige programmet.

(Med unntak av der hvor konvolutten åpnes og sjekkes mot innsendte forslag, noe som gjøres kort tid før sending. Red. anm.)

– Viktig eksperiment

Men hvorfor ville Rolf Erik være med på dette?

– Han ga oss to grunner: Selv om han ikke hadde stor tro på et liv etter døden, var han åpen for at han kunne ta feil, og da ville han gjerne formidle tilbake at det var mer i vente. Og om det ikke går, syntes han likevel eksperimentet var viktig i lys av at det finnes en stor bransje av folk som tar godt betalt for å ta kontakt med avdøde.

Prøver dere å motbevise livet etter døden?

– Om ingen får kontakt med Rolf Erik er ikke det noe bevis på noen ting i seg selv, men det vil gi de som påstår å ha slike evner et ganske stort forklaringsproblem: Hvis det er mulig å snakke med de døde, og ifølge mange er det til og med «en lett sak», hvorfor fikk ingen tak i en så villig samtalepartner som Rolf Erik, når så mange fikk muligheten til å prøve?

– Om bare en eneste innsender har reelle evner og får kontakt med Rolf Erik, vil det være en sensasjon. Da har vi i så fall laget et av historiens viktigste TV-program, sier Nederhoed.

Om noen får kontakt får du altså vite på slutten av siste episode av «Folkeopplysningen», onsdag 5. oktober.»

 

Jeg undersøkte litt på nett for å prøve å finne ut hvorfor mediumene jeg kontaktet ikke vil bidra, og fant ut at «Norsk spiritualist forening» tidligere har sendt inn klage på «Folkeopplysningen», dette på vegne av hele 1000 medlemmer, 200 healere i healerforbundet og nesten 40 medium i mediumforbundet.

 

http://fritanke.no/index/index/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919 :

«Klager Folkeopplysningen inn for PFU

Det måtte komme. Folkeopplysningen er innklaget til PFU. «Norsk Spiritualist Forening» mener programmet er både useriøst og hetsende.

«Norsk Spiritualist Forening» har sendt en klage på NRK-programmet Folkeopplysningen til PFU – Pressens faglige utvalg. De mener programserien er useriøs, og at NRK gjennom serien hetser alternativbransjen og bryter god etikk på flere måter.

Det er spesielt navnet på serien – Folkeopplysningen – spiritualistforeningen reagerer på.

– Tittelen henspiller på at dette er et opplysningsprogram, noe det ikke er. Skulle det vært et opplysningsprogram skulle programmet vært mer balansert. Slik det fremstår er det helt klart negativt til den alternative bransjen. NRK har brukt virkemidler som klipping, ensidige utsagn, falske tester og sterk vinkling i redigeringen av programmet, hevder foreningen ved leder André Kirsebom.

«Norsk Spiritualist Forening» klager spesielt på de to episodene om healing og klarsyn som spesielt angår deres medlemmer. Spiritualistforeningen slår fast at NRK gjennom Folkeopplysningen går til angrep mot deler av den norske yrkesaktive befolkning og utøvere som er med på å dekke et reelt helsebehov i Norge.

– Ren satire

«Norsk Spiritualist Forening» hevder at Folkeopplysningen ikke har tatt med noen av de «mengder av bevis for at healing og mediumskap virker», og at det bare er Andreas Wahl og hans utvalgte skeptikere som får slippe til. Derfor mener de programmet er ren satire, noe som gjør programtittelen Folkeopplysningen problematisk.

– Ønsker de å lage satire må de bruke en annen tittel. Spesielt skjerpende omstendighet er det at det er NRK som gjør dette. De er en statskanal, som forventes at er seriøse. Det er helt greit at de lager komedie og slike programmer men da kan de ikke kalle det for ”Folkeopplysningen”, heter det i klagen.

De peker på to punkter i pressens Vær Varsom-plakat som de mener «helt klart er brutt». Det første er pkt. 4.4. som sier at overskrifter, henvisninger, ingresser mm. ikke skal gå lenger enn det er dekning for. Det andre punktet de mener er overtrådt (pkt. 3.2.) sier at man skal være kritisk i valg av kilder og sjekke at opplysninger er korrekte.

Spiritualistforeningen mener også at NRK har opptrådt uredelig, og lurt deltagerne med falske løfter om et reelt og balansert program.

En vase til besvær

I programmet om klarsynte skulle deltagerne prøve å si noe om en utplassert vase. Vasen var ifølge programleder Andreas Wahl nylig innkjøpt for 49 kroner og hadde ingen tilknytning til huset. Deltagerne mente likevel at den var veldig gammel, og en av dem mente hun kunne «se» at den var fra Afrika.

«Norsk Spiritualist Forening» anklager NRK for ikke å ha spilt med åpne kort i denne testen. Først anklager de NRK for å ha framstilt det som om vasen hadde noe med huset å gjøre, noe den egentlig ikke hadde. Dernest mener de at hun som knyttet vasen til Afrika godt kunne ha hatt rett, uten at det kom fram i programmet.

– Hvor den var laget kom ikke frem i programmet. Det kan godt hende at den var
produsert i Afrika, skriver spiritualistene.

«Norsk Spiritualist Forening» skriver at de har mer enn 1000 medlemmer. Klagen på Folkeopplysningen sendes inn på vegne av alle disse og på vegne av 200 healere i healerforbundet og nesten 40 medium i mediumforbundet. Men spesielt sendes klagen inn på vegne av ett av deres medlemmer som ble lurt i programmet, heter det i brevet til PFU.»

I klagen står det: «Klage til Pressens Faglig Utvalg Klage på programmet Folkeopplysningen fra NRK Norsk spiritualist forening inklusive vårt healerforbund og mediumforbund mener at NRK med programmet Folkeopplysningen har tråkket langt over streken for hva som er god etikk for et norsk media. I programserien hetser NRK alternativbransjen og bryter god etikk på flere måter. Vi klager spesielt på programmene om healing og om klarsyn som vår organisasjon dekker. NRK går til angrep mot deler av den norske yrkesaktive befolkning og utøvere som er med på å dekke et reelt helsebehov i Norge. Vi er klar over at bransjen har useriøse utøvere og trenger kontroll, men man kan ikke skjære alle over en kam og man kan ikke si at alt som gjøres er useriøst, slik NRK hevder. Det største overtrampet er tittelen ”Folkeopplysningen”. Tittelen henspiller på at dette er et opplysningsprogram, noe det ikke er. Skulle det vært et opplysningsprogram skulle programmet vært mer balansert. Slik det fremstår er det helt klart negativt til den alternative bransjen. NRK har brukt virkemidler som klipping, ensidige utsagn, falske tester og sterk vinkling i redigeringen av programmet. Verken deltakerne eller bransjen har mulighet med å komme med sine beviser. Det er kun programleder Andreas Wahl og hans utvalgte skeptikere som får kommet med sine synspunkter. Det finnes menger av bevis for at healing og mediumskap er genuint og at det virker. Ikke noe av dette kommer frem. Vi mener at programmet er en ren satire og at det er helt feil å bruke tittelen ”folkeopplysningen”. Ønsker de å lage satire må de bruke en annen tittel. Spesielt skjerpende omstendighet er det at det er NRK som gjør dette. De er en statskanal, som forventes at er seriøse. Det er helt greit at de lager komedie og slike programmer men da kan de ikke kalle det for ”Folkeopplysningen”. Det er mange mennesker som ikke vil oppfatte dette programmet som satire men som reell opplysning. Vi ønsker å henvise til pressens vær varsom plakat punkt 4.4 som helt klart er brutt når det gjelder tittelen på programmet. Den sier: ”Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og innog utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet” Hvis det skal være et opplysningsprogram har de også brutt punkt 3.2 som sier: ”Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.” I tillegg til dette har NRK opplyst deltakerne om at dette skal være et opplysningsprogram som skal fortelle om hvordan deres jobb er. De har lovet deltakerne at det skulle være reelt og balansert program. Dette har de ikke holdt. Et av våre medlem ble direkte lurt av NRK. Både i forhold til det de hadde lovet, samt at de hadde satt frem en vase som en test. Det ble fremstilt som om den hadde noe med huset å gjøre, noe den ikke hadde. Hun sa at den kom fra Afrika. Andreas Wahl sa at den var kjøpt sist uke for en rimelig penge, som godt kan stemme. Hvor den var laget kom ikke frem i programmet. Det kan godt hende at den var produsert i Afrika. Vi klager på vegne av NSF, Norsk Spiritualist Forening og våre over 1000 medlemmer, på vegne av våre 200 healere i NSFH, våre nesten 40 medium i NSFM, og spesielt på vegne av et av våre medlemmer som ble lurt i programmet.»

Sterk advarsel mot antidepressiva

Kategori: Psykisk helse, Samfunn og etikk | 0 kommentarer » - Publiser søndag 4. september , 2016 kl. 19:52

 

Link: https://tv.nrk.no/program/KOID35004714/skuggesida-av-antidepressiva# Dokumentaren kan sees på nrk frem til 30. april 2018 i følge nrk.

Notater fra dokumentaren:

«Skyggesiden av antidepressiva»

«Dokumentaren viser at en mann drepte sine to barn pga antidepressivabruk. Medisinen var fra firmaet Eli Lilly og het Prozac. Han fikk den pga at han ba om hjelp for søvnvansker. Han drepte sine døtre sju dager etter å ha begynt med Prozac. Han følte mens han brukte medisinen at det var vanskelig å stå stille og at han ble svært rastløs, og at han følte for å komme seg vekk fra folk og lyder. Han sa til legen «Jeg er redd for at jeg kan komme til å skade noen». Da svarte legen «Det er du for empatisk til».

En annen mann sier «medisinen fikk meg til å gjøre ting som jeg aldri ville ha gjort hvis jeg ikke brukte medisinen. Når en stenger av følelsene, er man ikke lenger seg selv.» Han var 15 år da legen gav han dobbel dose av antidepressiva, noe som skjedde en uke før han begikk drap. Han synes det er tøft å leve med at drapet skjedde.

Mange føler at pillene hjelper. Nøkkelen til suksess var teorien om kjemisk ubalanse. Det ble sagt at depresjon skyldtes for lite serotonin. De nye antidepressiva kalt SSRI skulle rette opp i kjemisk ubalanse i hjernen, og det ble gitt for å dempe angst. Teorien ble lansert i store kampanjer. Med denne kampanjen ble Blair Hamrick en dyktig selger av antidepressiva.

Flere personer sier i etterkant av å ha brukt antidepressiva at de lurer på «hvordan kunne jeg gjøre det jeg gjorde?». Leder for det britiske psykiatrirådet gir råd til britiske leger om reseptbruk. Han advarer mot at medisinene kan føre til store personlighetsendringer. «-Mange som tar disse medisinene, får svært alvorlige problemer. De får suicidale tanker og kan få tanker om å drepe andre, noe som kommer helt uventet på dem.» «-Noen føler seg helt annerledes når de tar pillene. De er ikke seg selv lenger. Etter flere dager med dårlig søvn og nervøsitet, kan noen bli ganske voldelige eller miste fatningen. Ektefeller og partnere sier at disse ikke lenger ligner seg selv.»

Moren til Berit, Monica, hadde tatt Zoloft i sju dager da hun tok sitt liv. Hun kastet seg foran toget selv om hun nettopp hadde pakket treningsbagen, uten å etterlate noen beskjed. Sammen med advokaten ser Berit på et resultat av sju års kamp mot et av verdens største legemiddelfirma. Berit begynte å se etter grunner til morens selvmord. Hun kontaktet legen som hadde gitt moren Zoloft. «-Legene var overbevist om at det ikke fantes bivirkninger. Men vi har funnet bevis for at selvmordet kan skyldes medisinene» sier hun. Etter sju år har advokaten fått svært mye dokumentasjon. Produsenten Pfizer måtte sende han flere tusen dokumenter. Legerapporter skrevet direkte til firmaet beskriver bekymring om at det kan være sammenheng mellom Zoloft og suicidal atferd. Det er rapporter fra rundt 15.000 urolige leger. I følge en tysk ekspert på antidepressiva har legene grunn til sin urolighet. I alle rapportene gav Pfizer varianter av det samme svaret. De mente at det ikke var sammenheng mellom Zoloft og selvmord. Selskapet mener at bivirkningene bare rammer noen få av pasientene. En av nøklene til suksess for antidepressiva har vært at produsentene har vist frem medisinenes positive sider, ikke bare for folket, men særlig ovenfor legene. Tidligere ble psykofarmaka hovedsakelig skrevet ut av psykiatere, men nå blir 70-90 % av all antidepressiva skrevet ut av allmennleger.

På de tre ukene han tok Paxil sto Kevin bak åtte væpnede ran (selv om det dreide seg om små summer og selv om han ikke trengte penger) og to selvmordsforsøk. Han hadde aldri vist voldelig atferd før. Han sier at han verken følte noe eller var redd for noe på medisinene og at han fikk tanker som han aldri hadde hatt før.

«-En kan gi pillene til friske, frivillige forsøkspersoner og gjøre dem til selvmordskandidater og drapsmenn» sier David Healy som er professor i psykiatri og som er blant de første som så på sammenhengen mellom antidepressiva og vold. «-Folk på antidepressiva kan tenke ut og gjøre forferdelige ting uten å bli stoppet av følelser som normalt forhindrer slikt. De tenker ikke på konsekvensene av handlingen» sier han. I flere år har eksperter studert hvordan pillen kan gjøre hjernen hyperaktiv. Dette ganske vanlige fenomenet blir kalt aktiveringssyndrom. Det er blant de individene som har dette at man kan regne med økt risiko for selvskading, selvmordstanker, fiendskap, vold og aggresjon. Disse mørke sidene av pillene kan oppstå på svært kort tid. Problemene man kan få som å bli suicidal eller fiendtlig, oppstår som regel de første par ukene. Pillene kan føre til intens nervøsitet. Rastløsheten er ikke bare fysisk, men også mental. Og man kan da få tanker om å gjøre noe utypisk. En kan vurdere å skade seg selv eller andre. Pillene gjør folk likeglade, og de stenger følelser ute. Det at de fjerner følelser kan virke følelsesmessig smertestillende. Dessverre er konsekvensene av det uforutsigbare. En mister sin moral av pillene. En kan bli psykotisk av pillene, slik at man for eksempel kan høre Guds stemme si «drep en mann».

Dokumentaren viser at en mann som brukte antidepressiva opplevde at han trodde at kalenderen snakket til han.

Det ble gjort et forskningsforsøk for første gang i verden for å finne ut om det var sammenheng mellom aggresjon og antidepressiva, da en dommer sørget for å sette i gang dette. Forskningen viser hvordan en konkret drapsmann reagerer på antidepressiva. Forskerne gav ham sukkerpiller eller antidepressiva uten at han visste hva han fikk. Forskerne holt øye med han og laget situasjoner som provoserte han for å sjekke hvor aggressiv han ble. Forskningen viste at antidepressiva skapte aggresjon hos denne mannen. Dette er bare en del av en større vitenskapelig undersøkelse som konkluderer: «Det er godt mulig at hendelsene ikke hadde funnet sted om personene ikke hadde tatt medisinen.» Antidepressiva kan hos noen medføre så stor aggresjon at det fører til drap.¨

En ung gutt drepte sin venn elleve dager etter at dosen med Prozac ble økt, og domstolen konkluderte med at Prozac var grunnen til drapet. Dommerne sa at det var medisinske bevis for at Prozac påvirket atferd og dømmekraft, og at dette reduserte det moralske ansvaret. Retten slo fast at Prozac var den direkte årsaken til drapet.

Bare 15 år etter at Prozac og andre antidepressiva ble godkjent, kom de første advarslene mot selvmordsfare på etikettene. I dag har noen advaringer mot aggresjon og selvmordsforsøk hos voksne. Alle antidepressiva har nå advarsler om økt risiko for selvmord og aggresjon hos barn og unge. For den første antidepressiva, Prozac, har vi fått tak i interne dokumenter som her blir vist for første gang. Disse dokumentene viser at rett etter at Prozac kom i salg var selvmord og aggresjon noe som vekket alvorlig bekymring internt i selskapet Eli Lilly. Men det tok likevel 15 år før det ble offentlig advart mot dette.

Hans Joachim Weber er nå med i dokumentaren, noe selskapet Eli Lilly frarådet ham! Han var før medisinsk direktør for Eli Lilly. Han blir med i dokumentaren til tross for at Eli Lilly ønsker at han ikke skal bli med i dokumentaren, dette gjør han på grunn av at han ønsker å fortelle om sin uro vedrørende hvordan firmaet Eli Lilly tonet ned faren for selvmord. Det at Prozac var linket til selvmordsfare opplevde firmaet som en trussel. De klassifiserte derfor «selvmord» under «overdosering», selv om dette ikke stemte overens med forskningsresultater.

«-Solgte man ikke antidepressiva til barn fikk man ikke lov til å være lenge i selskapet» sier en tidligere ansatt. Det var det at han selv fikk en sønn som gjorde at han begynte å tenke at å gi antidepressiva til barn var umoralsk. «-Det er en grunn til at slike medisiner ikke bør gis til barn under 18 år, og det er fordi det fører til flere selvmord og voldelighet» sier han.

Eli Lilly gjorde alt de kunne for å lansere Prozac i sin tid. Medisinen ble til og med ikke godkjent av Tyskland. Den tyske avvisningen ble et problem for godkjenning av medisinen i USA. Lilly fortalte ikke FDA at tyskerne hadde vurdert Prozac som «helt uegnet mot depresjon». I stede løy selskapet Lilly ved å si at «tyske styresmakter ikke hadde kontaktet Lilly»! FDA trodde på Lilly og godkjente så Prozac i 1987 til bruk i USA. Vi ville snakke med Eli Lilly om dette, men de nektet og svarte skriftlig at «Prozac er lovlig verden over».

Det var først og fremst selskapet Eli Lilly som påsto at denne forenklede utgaven stemte: «Depresjon handler om for lite serotonin», noe som er usant. Selskapene brukte påstanden for å selge selv om det ikke finnes noe bevis for at påstanden stemmer. Man forstår per i dag fortsatt ikke egentlig hva antidepressiva egentlig gjør med hjernen. Likevel brukes det til behandling av millioner av mennesker, noe som er skremmende.

Selskapet gjorde alt de kunne for å selge. I over to år gav Blair Hamrick FBI og justisdepartementet dokumenter som viste hvordan firmaet hans skjulte data om skadevirkninger Paxil kan ha på barn, da han syntes at salget var umoralsk. Etter fem år ble resultatet at justisdepartementet reagerte. De sa nå at medisinen hadde blitt solgt med falske opplysninger vedrørende trygghet og virkning, og at medisinen dessuten ikke hadde noen virkning. Firmaet fikk bot, men slike bøter er kun småpenger for slike firmaer.»

 

 

Om hasj og dop. Foreldre bør være på vakt. Råd til foreldre om hvordan få barnet til å være ærlig. Les bok om rusmisbrukerhistorie gratis her.

Kategori: Psykisk helse, Samfunn og etikk | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 28. juli , 2016 kl. 08:03

Er hasj ufarlig? http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hasj-er-farlig-339794b.html Noen av de som røyker hasj kan få psykose og schizofreni av å bruke stoffet. Hasj blir som regel uskyldiggjort blant brukere av stoffet, men faktum er at for mange skaper hasj store psykiske problemer. For svært mange utløser hasjbruk stor angst. Angst i seg selv kan være ille nok å ha. Jeg er imot legalisering særlig fordi hasjbruk for noen personer kan utløse den utrolig alvorlige lidelsen schizofreni eller psykose.

Det er utrolig vanlig blant ungdom i dag å bruke hasj. Hasjbruk utvikler seg ofte til at man etter hvert går over til å bruke sterkere stoffer også.

Mine egne råd til foreldre: Foreldre kan ha god nytte av å skaffe seg informasjon om symptomer på psykose. Et symptom kan for eksempel være sosial tilbaketrekning. Da er det viktig å være på vakt som forelder. Kanskje er det stoffmisbruk i bildet også.

Jeg tviler på at barn og unge har lyst til å fortelle om ting som for eksempel om deres stoffmisbruk til foreldre som er straffende eller reagerer med sinne eller lignende. Fortell for eksempel barnet eller den unge at «dersom du meddeler at du bruker stoff er vi som foreldre glade for at du meddeler det med oss, og vi vil ikke bli sinte eller lage noe straff på noen måte, men vi vil hjelpe deg så godt som mulig ut av stoffmisbruket». Belønn barnet eller den unge for at h*n har fortalt om det eventuelle stoffmisbruket og vær støttende og kontakt eventuelt hjelpeapperatet i samarbeid med barnet/den unge. Skaff dere god informasjon om rusmiddelet og gi barnet/den unge ordentlig informasjon om hvor farlig stoffet i virkeligheten kan være.

 

Les lærerik bok gratis på nett her: 

I ungdommen ble jeg rådet til å lese en bok om rusmisbruk, noe som gav meg nyttig lære om hvor farlig rusmisbruk kan være. Denne boken kan du lese her: http://www.nb.no/nbsok/nb/4252e361a85db18f4d0d97440e200acd?lang=no#0 Du kan gjerne gi linken til barn eller unge du kjenner eller er foreldre til. Boken kan være nyttig for unge å lese.

Hvem er de rumenske tiggerene? Bør jeg gi penger til dem?

Kategori: Samfunn og etikk | 0 kommentarer » - Publiser søndag 22. mai , 2016 kl. 15:20

De rumenske tiggerene er fattige på ordentlig. Etter min mening er det å måtte leve som fattig og å måtte tigge et uverdig liv, og det er uetisk og hensynsløst at noen er så fattige at de er nødt til å tigge. Mange er usikre på om de rumeske tiggerene virkelig er fattige, og det går en del usanne rykter om de rumenske tiggerene basert på løgn og gjetning omkring deres levestandard. Fakta er at de rumenske tiggerene er fattige på ordentlig, og det er flott om du gir dem penger. Hvis alle i befolkningen gav litt penger til tiggerene ville tiggerene få et mer verdig liv. Å gi til de rumenske tiggerene er å gi til noen som virkelig trenger det. Du kan godt gi dem både mat og penger.

Fakta hentet fra bladet «Folk er folk»:

«Romania er blant Europas fattigste land. Selv om ikke alle romere er fattige, er gruppen den fattigste og mest ekskluderte i landet. En verdensbank-rapport fra 2005 viste at 11 prosent av de romske nabolagene i Romania manglet veiforbindelse og at ytterligere 55 prosent bare hadde grusvei. I 10 prosent av nabolagene manglet over halvparten av husstandene enkel tilgang til drikkevann. Verdensbank-rapporten slo fast at de fattigste romske samfunnene også hadde færrest menneskelige ressurser, lavest utdanning og liten erfaring med å migrere til utlandet. Det er tegn på at dette har endret seg etter at Romania ble med i EUs indre marked i 2007, siden også svært fattige romer nå er i stand til å migrere utenlands.

Hva slags hus bor de i?: Boligstandarden i Romania er betraktelig lavere enn i vestlige EU-land. 52 prosent er trangbodde (mer enn en person per rom), 36 prosent har ikke bad eller dusj og 37 prosent mangler innendørs toalett. Den store majoriteten av gatemigrantene i Skandinavia har bolig i Romania, men trangboddheten for migrantene er mye større enn for gjennomsnittet i landet. 82 prosent av migrantene har ikke tilgang til rom de kan være alene i. Romene har også betraktelig dårligere boligstandard enn ikke-romene. To av ti romer i Oslo og København, og en av fire i Stockholm, mangler innlagt vann i tilknytning til boligen, mens bare en av ti ikke-romer har samme problem. Tilgangen til vann er enda lavere på landsbygda. Av de romene som kommer fra landsbygda og reiser til Stockholm mangler en av tre vanntilgang i eller ved huset. De fleste som migrerer til Skandinavia har ikke vannklosett hjemme, men også her varierer det etter etnisitet, urbanitet og skandinavisk destinasjon. Av romermigrantene er det bare 6 prosent i Stockholm, 11 prosent i Oslo og 16 prosent i København som har vannklosett. Også mange ikke-romenske migranter mangler vannklosett: 72 prosent i Stockholm, 43 prosent i Oslo og 40 prosent i København. To av tre romer i Stockholm, halvparten i Oslo og fire av ti i København mangler innendørs kjøkken. Det samme gjelder 45 prosent av ikke-romene i Stockholm, to av ti i Oslo og en av ti i København. Ettersom så mange ikke har innlagt vann, er det også få som har bad eller dusj: 86 prosent av romene og 46 prosent av ikke-romene må vaske seg på andre måter hjemme i Romania. Et stort flertall av de romske husholdningene mangler også tilknytning til avløpssystemet. Seks av ti husholdninger som sender migranter til Stockholm har elektrisitet. Det samme gjelder for ni av ti husholdninger som har migranter i Oslo og København. De færreste romer har imidlertid elektrisk eller gassbasert varme i huset. Forskerne oppsummerer migrantenes boligsituasjon som trangbodd og legger til at svært mange av boligene mangler en rekke moderne fasiliteter, som innlagt vann, bad og varme. De mest alvorlige boligproblemene ser vi blant romene, og spesielt blant dem som migrerer til Stockholm. Også ikke-romene har alvorlige boligproblemer.

De tilreisende er en lavt utdannet gruppe. 69 prosent av romene og 10 prosent av ikke-romene i Stockholm har aldri gått på skole. Analfabetisme er utbredt, særlig blant romske kvinner.

Det ekstremt lave utdanningsnivået i noen av de romske miljøene er åpenbart en stor hindring for integrering på arbeidsmarkedene, både i Skandinavia og i Romania. Den økonomiske situasjonen til romer har gradvis blitt verre siden 1990.

Livet på gata: De fleste sover ute. Flertallet av dem som sover ute har ikke telt eller lignende. Kun 9-16 prosent har kokeutstyr. Migrantene mangler også steder de kan oppbevare eiendeler. Noen tar sjansen på å gjemme ting utendørs. En tredje vanskelighet for de boligløse migrantene er at det kan være vanskelig å finne steder der man kan sove i fred. I Oslo har lokale myndigheter gjort det ulovlig å sove ute. Gatearbeiderene i Oslo rapporterer at de bruker mye tid på å gjemme seg for politi, vakter og andre. I kvalitative intervjuer forteller flere at de har mistet soveposer, tepper og lignende på flukt fra politiet.

Gatearbeiderene i Skandinavia har ikke tilgang til ordinære sosialtjenester men er avhengige av hjelp fra ikke-statelige organisasjoner.

Det er mange gamle mennesker og mange som har levd livene sine i svært fattige kår blant gatemigrantene. Det betyr at mange har omfattende helseproblemer. Livet på gata er hardt og fører med seg helseplager.»

 

http://www.vg.no/nyheter/meninger/tigging/sannheten-om-rumenske-tiggere/a/23472013/ :

«Norsk debatt rundt tilreisende tiggere har vært preget av synsing. Nå kommer fasiten, og den tilsier at vi bør gå i oss selv.

 Sommer som vinter, regn som sol. De sitter der dag ut og dag inn. Fortsatt. Disse tiggerne. Tilsynelatende upåvirket av de innfødte som har protestert voldsomt. De som har omdøpt Tigerstaden til «Tiggerstaden». Tiltak, tilskudd, forbud, ikke forbud, forsøpling, utedo, madrass, suppekjøkken, seng, ikke seng, straff, ikke staff for hjelpere. Alt vi har diskutert. Alt vi har ønsket. Og likevel: Den middelaldrende damen, før tigger, nå selger, strikkende, på fortauet utenfor Stortinget T-bane-stasjon, utgang Akersgata. I år, som i fjor, og året før der igjen.

De kan ikke stoppes fra å komme. Selv ikke med tiggerforbud. Fordi ting er så mye verre hjemme. Det er konklusjonen i en unik, omfattende skandinavisk rapport om tilreisende tiggere fra Europa. Rapporten legges frem av FAFO i morgen.

For første gang får vi vitenskapelig dokumentasjon: Bred kartlegging, på tvers av Norge, Sverige og Danmark. Over 1200 tilreisende romfolk fra Romania er intervjuet, omfattende data hentet inn, og feltarbeid utført i Romania. Rapporten er bestilt av professor Grete Brochmann, og er laget av norske FAFO og danske Rockwool-fondet.

Fakta og fordommer

Rapporten avslører at vi har debattert på sviktende grunnlag. Mytene våre, de fleste av dem, holder ikke vann.

Vi er mange som tror romfolk egentlig ikke er skikkelig fattige. Hadde de vært skikkelig fattige hadde de ikke hatt penger til å reise til Skandinavia. Vel, vi tar feil.

Rapporten kan slå fast at tiggere lever under ekstrem fattigdom i Romania. Ja, selv de som reiser helt hit. Enkelte romfolk eier riktig nok palasser, jeg skrev selv en sak med tittel: «Slik bor rike rom» etter å ha besøkt palass-landsbyen Buzescu utenfor Bucuresti sommeren 2013.

Men forskere kan berolige oss med at de som bor i palasser, tigger ikke i Norge.

Kollektiv transport

Rom-kvinnen jeg møter på vei til jobb hver dag, er sikkert ekstremt fattig. Men jeg gir aldri penger, for hva hjelper det? Det er bakmennene som tar pengene. Barna i bildet ved siden av henne får sikkert bare smuler.

Feil. Får jeg vite nå.

Kartleggingen viser at tiggerne og deres umiddelbare familie råder over pengene. Det finnes ingen bakmenn. Ingen organisert kriminalitet slik norsk politi har hevdet.

Tiggingen er organisert i den forstand at familier reiser sammen. Det gir dem trygghet. Og så er det egne reiseruter. Organisert transport. Mer som kollektiv transport. Ikke som bakmennene som tjener millioner på båtflyktningene i Middelhavet.

Forbud fungerer ikke

Vi har snust på nasjonalt forbud mot tigging, men landet på at kommuner kunne forby tigging om de ønsket. Mange av oss har trodd det hjelper mot «uønskede elementer i bybildet». At vi slipper ubehaget det er å måtte forholde oss til fattigdommen.

Danmark har tiggeforbud. Rapporten viser at den ikke hjelper noen ting.

Annet enn at den endrer sammensetningen på dem som kommer. Bare de barskeste tør ta turen til Danmark. De som kan løpe fortest. Fra politiet. Tigging forekommer i København, men i det skjulte. De som kommer har i større grad rus- og alkoholproblemer enn tiggerne som kommer til Stockholm og Oslo. Og de begår mer og alvorligere kriminalitet.

Vi har fnist av svenskene som legger mer til rette for tiggerne. Realiteten er at det ikke stemmer. Svenskene er ikke noe mer barmhjertige enn nordmenn i møte med rumenske tilreisende, viser rapporten.

– Skaff deg en jobb

I vinter var det to faste rumenske tiggere i bydelen jeg bor. «Om de bare kunne skaffe seg en jobb», tenkte jeg. Så slapp de å sjenere oss vanlige, som faktisk gjør en innsats for oss selv og samfunnet vi lever i.

Det er med skam jeg i dag kan konstatere at også den myten blir grundig knust av vitenskapen.

Tilreisende fra Romania vil heller jobbe enn tigge. Men de har null sjanser på det norske arbeidsmarkedet fordi de fleste ikke har skolegang. Flere prøver seg som gateselgere, om de får anledning.

De ser antagelig at nordmenn foretrekker ærlig arbeid. Slik som den damen i Akersgata. Hun som før tryglet om penger, men nå strikker og selger barnesokker.

Romfolk er den mest stigmatiserte og diskriminerte gruppen i Romania. Selv om nesten ingen gir dem penger i Norge, så får de likevel mer enn i hjemlandet. Nok til å brødfø familien. Kanskje til og med gi skolegang til barna.

Men en ting får vi kred for av romfolket. De sier nordmenn er veldig snille.

Om forlatelse

Alt vi har trodd om tiggerne, er feil. Men en ting vi fryktet, fikk vi rett i. De av tiggerne som begår kriminalitet, gjør det ikke ut av desperasjon. Av de fattigste er de kriminelle tiggerne de mest ressurssterke. Men de fleste som tigger, er ikke kriminelle. Det er fasiten.

I sum bør vi, i lys av funnene i den omfattende rapporten, beklage fordommene vi har båret. De har farget og formet en til tider dehumaniserende og uanstendig debatt. Vi har lite å være stolte av. Men det er aldri for sent å snu. I morgen skal jeg se og smile til damen med strikketøyet.»

Derfor bør du være imot abort

Kategori: Samfunn og etikk | 0 kommentarer » - Publiser mandag 4. april , 2016 kl. 17:15

Ung.no (http://www.ung.no/graviditet/1826_Abort.html):

Hvordan utføres en abort?

Det er vanlig praksis å møte ved sykehuset to ganger, først til en forundersøkelse, og deretter til selve inngrepet. Du kan velge mellom kirurgisk abort eller medikamentell abort. Medikamentell abort er det mest vanlige. Hva som velges avgjøres i den første samtalen du har med sykehuset.

Kirurgisk abort (utskrapning)

Man møter da til dagbehandling på sykehuset. Etter å ha blitt klargjort blir man trillet inn på en operasjonsstue. Man får en lett narkose under inngrepet, som gjør at man ikke kjenner det enkle inngrepet. Inngrepet skjer gjennom skjeden. Livmortuppen åpnes med et lite instrument slik at det kan føres inn en liten sugeslange. Livmorinnholdet blir så sugd ut. Deretter skrapes livmorslimhinnen som oftest bort med et lite instrument. Dette for å sikre at hele svangerskapsproduktet kommer ut. Hele inngrepet varer ca 10 minutter. Etter en stund på intensiv/oppvåkningsavdeling blir man noen timer på sykehusets dagavdeling. Er alt greit etter noen timer kan man reise hjem.

Medisinsk/medikamentell abort (abortpillen)

På mange sykehus kan man velge det som heter medisinsk abort. Da møter man opp på sykehuset og får en medisin som stopper videre utvikling av svangerskapet. 2 dager senere møter man på sykehusets dagavdeling. Der blir det ført noen tabletter inn i skjeden som skal få livmoren til å tømme seg. Dette skjer uten narkose, men man får smertestillende. Det hele tar vanligvis fra 4 til 6 timer. Det blir en sluttkontroll på sykehuset 3 til 4 uker etter inngrepet.”

Se disse videoene om abort:

Kirurgisk abort er en svært lite human måte å drepe et foster på. Du bør ikke utføre kirurgisk abort!  Fosteret kan dø av de skadene det blir påført under abortinngrepet, noe som tilsvarer at fosteret lider under ekstreme smerter under aborten. Ved mange sykehus legges de fostrene som ikke dør av skadene det blir påført under aborten bort for å dø etter inngrepet, noe som heller ikke er spesielt humant.

Vi er ikke sikre på om medisinsk abort er humant, heller. Jeg har aldri opplevd at det noe sted har blitt sagt at medisinsk abort er noe man vet at er en human måte å drepe et foster på. Begge abortmetoder bør av disse grunner unngås. Bruk prevensjon og unngå uønsket svangerskap!

Dersom du har blitt uønsket gravid vil det være en mer human avgjørelse å plassere barnet i fosterhjem etter fødsel enn å utføre abort.

Jeg mener at dersom man absolutt vil utføre en abort, bør det skje svært tidlig i svangerskapet og det bør da brukes medisinsk abort/ikke kirurgisk.

Selve aborten kan være svært smertefullt for fosteret, og hvordan fosteret behandles etter aborten er mer eller mindre tilfeldig: (http://tidsskriftet.no/article/325874/) “Per i dag eksisterer det ikke retningslinjer for håndtering av aborterte foster. Praksis varierer mellom sykehusene. Det er opp til sykehuseier å finne frem til metoder for forsvarlig håndtering. Kvinner som har fått utført svangerskapsavbrudd, har vanligvis ikke fått spørsmål om hvordan de forholder seg til håndteringen av det aborterte fosteret.” Jeg har hørt rykter fra flere forskjellige kanter om at fosteret ved enkelte sykehus drepes ved at fosteret puttes levende i brennende veske, og at ved enkelte sykehus legges fosteret bort for å dø. Noen foster dør imidlertid som sagt av skadene som påføres fosteret under selve inngrepet.

 

Dyremishandling i eggindustrien

Kategori: Samfunn og etikk | 0 kommentarer » - Publiser mandag 4. april , 2016 kl. 17:11

I denne artikkelen http://www.nrk.no/ytring/fodt-for-a-do-1.12319478 står det: “Av økonomiske grunner avlives derfor disse hanekyllingene rett etter kjønnssortering, med gass eller en kvern, og blir til pelsdyrfôr.” Å drepe kyllinger med kvern er altså vanlig praksis i eggindustrien. Kyllingene kan føle smerte rett før de dør når de drepes med kvern.

Slik drepes kyllinger i eggindustrien:

Se filmen nedenfor fra 13.04 i filmen:

https://www.youtube.com/watch?v=JTfvdypnAgg

Vi kan skape en bedre verden med ny pengeordning

Kategori: Samfunn og etikk | 1 kommentar » - Publiser mandag 4. april , 2016 kl. 17:02

Du kan skrive en egen liste med positive og negative ting vedrørende den pengeordningen vi har i dag, og veie de positive og de negative tingene opp mot hverandre.

Min liste:

Negativt: Finanskrise, fattigdom, mange dør av sult, folk selger egne barn, ufrivillig prostitusjon, folk tar på seg arbeid som de egentlig ikke ønsker seg og som resulterer i at de blir deprimerte eller/og utmattede og uføre, penger kan brukes som bestikkelsesmiddel. Regjeringen sparer penger og vi har eksempelvis skatt noe som er unødvendig da det ville ha vært en bedre ordning å produsere de pengene som trengs direkte fra banken. Her er et eksempel på at dagens pengeordning tar liv: http://www.nrk.no/ytring/tilpass-deg-eller-do-1.12723135  Utdrag fra artikkelen: “Etiopiske myndigheter er ikke i stand til å håndtere krisen alene, og har bedt verdenssamfunnet om hjelp. Det er anslått at hjelpearbeidet vil koste 1,4 milliarder dollar – og per i dag mangler hele 1,25 milliarder dollar av denne summen.”  Dagens pengeordning skaper problemer verden over, eksempelvis har man ofte for dårlig økonomi til å kunne lage gode nok veier, skoler, gode helseordninger m.m.

Positivt: Ja, hva er egentlig positivt med pengeordningen? Kanskje noen føler at det å få penger er drivkraften bak det at de gidder å arbeide. Jeg tror imidlertid at vanlige voksne mennesker som regel vil se viktigheten av det å arbeide og at de fleste vanlige friske voksne mennesker ville ha ønsket å arbeide uten å behøve å få penger for det, og jeg tror derfor at vi egentlig ikke trenger penger. Det er så vidt jeg vet ikke gjort undersøkelser som tyder på at mennesker nå i dag ville ha nektet å arbeide uten pengeordningen.

 

Ny pengeordning, nytt og bedre samfunn

Banken bør eies av det offentlige fellesskapsamfunnet i stede for å være privat eid. Fattigdom behøver ikke å eksistere. Det offentlige trenger ikke å spare penger slik de gjør nå, da penger i den nye og bedre ordningen produseres direkte fra banken og utleveres til de formål der det trengs penger. Dersom det for eksempel er noen som lider nød er det i den nye og bedre ordningen en regel som sier at penger skal produseres og dermed gis direkte til dem. Det bør bli en ny regel som sier at det å ha nok penger skal være en menneskerett verden over. Skatteordningen kan nedlegges helt. At det offentlige sparer penger er nemlig helt unødvendig når penger i stede kan produseres og gis direkte fra banken.

Vi kan dessuten også forandre litt på Navordningen. Det er nærmest en tradisjon hos oss nå i dag som sier at «mennesker skal slite og lide og ikke ha så mye penger med mindre de jobber hardt for det», dette er en tradisjon som vi enkelt kan fjerne. Ingen trenger å lide unødvendig. I den nye og bedre Navordningen kan folk få mer penger fra Nav (pengene fra Nav produseres og gis direkte fra banken slik som alle penger i den nye og bedre ordningen, derfor trenger Nav nå ikke lenger å være gjerrige) i stede for å få så lite penger fra Nav som de får nå til dags, mens de som jobber kan eventuelt få enda mer penger enn de som går på Nav i den nye ordningen dersom vi finner ut at penger bør brukes som noe som folk føler at er en drivkraft bak lysten til å arbeide (hvor vidt det egentlig er slik at folk føler det slik er noe det burde forskes på. Vi burde stille alle i samfunnet spørsmålet «dersom vi ikke trengte penger for å kjøpe ting, ville du da ha arbeidet selv om du ikke fikk penger for det?» slik at vi finner ut om vi egentlig trenger å bruke penger).

Vi kan ha avstemninger i samfunnet om hvor vidt ting skal bygges og lignende og vi kan fortsette å ha politikk i samfunnet som før.

Det mangler informasjon i grunnskolen vedrørende spørsmålet om hvorfor vi egentlig bruker penger. Ingen har gitt noen noe info om hvorfor vi egentlig «bør» bruke penger. Og det høres dumt ut om folk svarer på spørsmålet «-Hvorfor tror du vi bruker penger?» at «-Det er fordi uten penger får vi ikke kjøpt ting.», er du ikke enig? Folk burde rett og slett tenke mer nøye over pengeordningen enn hva de gjør i dag, og pengeordningen i dag er en galskapens ordning som det er på tide at folk begynner å stille spørsmål ved etter min mening.

Et alternativ kan også være at vi ikke bruker penger i det hele tatt.

Les mer om flere syn på penger her: http://www.nyhetsspeilet.no/2014/08/okonomisk-advarsel/

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.