Bloggnorge.com // Nina Larsen
Start blogg

Nina Larsen

Bare enda et Bloggnorge – Gratis blogg-nettsted

Arkiv for: mai, 2016

Hvem er de rumenske tiggerene? Bør jeg gi penger til dem?

Kategori: Samfunn og etikk | 0 kommentarer » - Publiser søndag 22. mai , 2016 kl. 15:20

De rumenske tiggerene er fattige på ordentlig. Etter min mening er det å måtte leve som fattig og å måtte tigge et uverdig liv, og det er uetisk og hensynsløst at noen er så fattige at de er nødt til å tigge. Mange er usikre på om de rumeske tiggerene virkelig er fattige, og det går en del usanne rykter om de rumenske tiggerene basert på løgn og gjetning omkring deres levestandard. Fakta er at de rumenske tiggerene er fattige på ordentlig, og det er flott om du gir dem penger. Hvis alle i befolkningen gav litt penger til tiggerene ville tiggerene få et mer verdig liv. Å gi til de rumenske tiggerene er å gi til noen som virkelig trenger det. Du kan godt gi dem både mat og penger.

Fakta hentet fra bladet «Folk er folk»:

«Romania er blant Europas fattigste land. Selv om ikke alle romere er fattige, er gruppen den fattigste og mest ekskluderte i landet. En verdensbank-rapport fra 2005 viste at 11 prosent av de romske nabolagene i Romania manglet veiforbindelse og at ytterligere 55 prosent bare hadde grusvei. I 10 prosent av nabolagene manglet over halvparten av husstandene enkel tilgang til drikkevann. Verdensbank-rapporten slo fast at de fattigste romske samfunnene også hadde færrest menneskelige ressurser, lavest utdanning og liten erfaring med å migrere til utlandet. Det er tegn på at dette har endret seg etter at Romania ble med i EUs indre marked i 2007, siden også svært fattige romer nå er i stand til å migrere utenlands.

Hva slags hus bor de i?: Boligstandarden i Romania er betraktelig lavere enn i vestlige EU-land. 52 prosent er trangbodde (mer enn en person per rom), 36 prosent har ikke bad eller dusj og 37 prosent mangler innendørs toalett. Den store majoriteten av gatemigrantene i Skandinavia har bolig i Romania, men trangboddheten for migrantene er mye større enn for gjennomsnittet i landet. 82 prosent av migrantene har ikke tilgang til rom de kan være alene i. Romene har også betraktelig dårligere boligstandard enn ikke-romene. To av ti romer i Oslo og København, og en av fire i Stockholm, mangler innlagt vann i tilknytning til boligen, mens bare en av ti ikke-romer har samme problem. Tilgangen til vann er enda lavere på landsbygda. Av de romene som kommer fra landsbygda og reiser til Stockholm mangler en av tre vanntilgang i eller ved huset. De fleste som migrerer til Skandinavia har ikke vannklosett hjemme, men også her varierer det etter etnisitet, urbanitet og skandinavisk destinasjon. Av romermigrantene er det bare 6 prosent i Stockholm, 11 prosent i Oslo og 16 prosent i København som har vannklosett. Også mange ikke-romenske migranter mangler vannklosett: 72 prosent i Stockholm, 43 prosent i Oslo og 40 prosent i København. To av tre romer i Stockholm, halvparten i Oslo og fire av ti i København mangler innendørs kjøkken. Det samme gjelder 45 prosent av ikke-romene i Stockholm, to av ti i Oslo og en av ti i København. Ettersom så mange ikke har innlagt vann, er det også få som har bad eller dusj: 86 prosent av romene og 46 prosent av ikke-romene må vaske seg på andre måter hjemme i Romania. Et stort flertall av de romske husholdningene mangler også tilknytning til avløpssystemet. Seks av ti husholdninger som sender migranter til Stockholm har elektrisitet. Det samme gjelder for ni av ti husholdninger som har migranter i Oslo og København. De færreste romer har imidlertid elektrisk eller gassbasert varme i huset. Forskerne oppsummerer migrantenes boligsituasjon som trangbodd og legger til at svært mange av boligene mangler en rekke moderne fasiliteter, som innlagt vann, bad og varme. De mest alvorlige boligproblemene ser vi blant romene, og spesielt blant dem som migrerer til Stockholm. Også ikke-romene har alvorlige boligproblemer.

De tilreisende er en lavt utdannet gruppe. 69 prosent av romene og 10 prosent av ikke-romene i Stockholm har aldri gått på skole. Analfabetisme er utbredt, særlig blant romske kvinner.

Det ekstremt lave utdanningsnivået i noen av de romske miljøene er åpenbart en stor hindring for integrering på arbeidsmarkedene, både i Skandinavia og i Romania. Den økonomiske situasjonen til romer har gradvis blitt verre siden 1990.

Livet på gata: De fleste sover ute. Flertallet av dem som sover ute har ikke telt eller lignende. Kun 9-16 prosent har kokeutstyr. Migrantene mangler også steder de kan oppbevare eiendeler. Noen tar sjansen på å gjemme ting utendørs. En tredje vanskelighet for de boligløse migrantene er at det kan være vanskelig å finne steder der man kan sove i fred. I Oslo har lokale myndigheter gjort det ulovlig å sove ute. Gatearbeiderene i Oslo rapporterer at de bruker mye tid på å gjemme seg for politi, vakter og andre. I kvalitative intervjuer forteller flere at de har mistet soveposer, tepper og lignende på flukt fra politiet.

Gatearbeiderene i Skandinavia har ikke tilgang til ordinære sosialtjenester men er avhengige av hjelp fra ikke-statelige organisasjoner.

Det er mange gamle mennesker og mange som har levd livene sine i svært fattige kår blant gatemigrantene. Det betyr at mange har omfattende helseproblemer. Livet på gata er hardt og fører med seg helseplager.»

 

http://www.vg.no/nyheter/meninger/tigging/sannheten-om-rumenske-tiggere/a/23472013/ :

«Norsk debatt rundt tilreisende tiggere har vært preget av synsing. Nå kommer fasiten, og den tilsier at vi bør gå i oss selv.

 Sommer som vinter, regn som sol. De sitter der dag ut og dag inn. Fortsatt. Disse tiggerne. Tilsynelatende upåvirket av de innfødte som har protestert voldsomt. De som har omdøpt Tigerstaden til «Tiggerstaden». Tiltak, tilskudd, forbud, ikke forbud, forsøpling, utedo, madrass, suppekjøkken, seng, ikke seng, straff, ikke staff for hjelpere. Alt vi har diskutert. Alt vi har ønsket. Og likevel: Den middelaldrende damen, før tigger, nå selger, strikkende, på fortauet utenfor Stortinget T-bane-stasjon, utgang Akersgata. I år, som i fjor, og året før der igjen.

De kan ikke stoppes fra å komme. Selv ikke med tiggerforbud. Fordi ting er så mye verre hjemme. Det er konklusjonen i en unik, omfattende skandinavisk rapport om tilreisende tiggere fra Europa. Rapporten legges frem av FAFO i morgen.

For første gang får vi vitenskapelig dokumentasjon: Bred kartlegging, på tvers av Norge, Sverige og Danmark. Over 1200 tilreisende romfolk fra Romania er intervjuet, omfattende data hentet inn, og feltarbeid utført i Romania. Rapporten er bestilt av professor Grete Brochmann, og er laget av norske FAFO og danske Rockwool-fondet.

Fakta og fordommer

Rapporten avslører at vi har debattert på sviktende grunnlag. Mytene våre, de fleste av dem, holder ikke vann.

Vi er mange som tror romfolk egentlig ikke er skikkelig fattige. Hadde de vært skikkelig fattige hadde de ikke hatt penger til å reise til Skandinavia. Vel, vi tar feil.

Rapporten kan slå fast at tiggere lever under ekstrem fattigdom i Romania. Ja, selv de som reiser helt hit. Enkelte romfolk eier riktig nok palasser, jeg skrev selv en sak med tittel: «Slik bor rike rom» etter å ha besøkt palass-landsbyen Buzescu utenfor Bucuresti sommeren 2013.

Men forskere kan berolige oss med at de som bor i palasser, tigger ikke i Norge.

Kollektiv transport

Rom-kvinnen jeg møter på vei til jobb hver dag, er sikkert ekstremt fattig. Men jeg gir aldri penger, for hva hjelper det? Det er bakmennene som tar pengene. Barna i bildet ved siden av henne får sikkert bare smuler.

Feil. Får jeg vite nå.

Kartleggingen viser at tiggerne og deres umiddelbare familie råder over pengene. Det finnes ingen bakmenn. Ingen organisert kriminalitet slik norsk politi har hevdet.

Tiggingen er organisert i den forstand at familier reiser sammen. Det gir dem trygghet. Og så er det egne reiseruter. Organisert transport. Mer som kollektiv transport. Ikke som bakmennene som tjener millioner på båtflyktningene i Middelhavet.

Forbud fungerer ikke

Vi har snust på nasjonalt forbud mot tigging, men landet på at kommuner kunne forby tigging om de ønsket. Mange av oss har trodd det hjelper mot «uønskede elementer i bybildet». At vi slipper ubehaget det er å måtte forholde oss til fattigdommen.

Danmark har tiggeforbud. Rapporten viser at den ikke hjelper noen ting.

Annet enn at den endrer sammensetningen på dem som kommer. Bare de barskeste tør ta turen til Danmark. De som kan løpe fortest. Fra politiet. Tigging forekommer i København, men i det skjulte. De som kommer har i større grad rus- og alkoholproblemer enn tiggerne som kommer til Stockholm og Oslo. Og de begår mer og alvorligere kriminalitet.

Vi har fnist av svenskene som legger mer til rette for tiggerne. Realiteten er at det ikke stemmer. Svenskene er ikke noe mer barmhjertige enn nordmenn i møte med rumenske tilreisende, viser rapporten.

– Skaff deg en jobb

I vinter var det to faste rumenske tiggere i bydelen jeg bor. «Om de bare kunne skaffe seg en jobb», tenkte jeg. Så slapp de å sjenere oss vanlige, som faktisk gjør en innsats for oss selv og samfunnet vi lever i.

Det er med skam jeg i dag kan konstatere at også den myten blir grundig knust av vitenskapen.

Tilreisende fra Romania vil heller jobbe enn tigge. Men de har null sjanser på det norske arbeidsmarkedet fordi de fleste ikke har skolegang. Flere prøver seg som gateselgere, om de får anledning.

De ser antagelig at nordmenn foretrekker ærlig arbeid. Slik som den damen i Akersgata. Hun som før tryglet om penger, men nå strikker og selger barnesokker.

Romfolk er den mest stigmatiserte og diskriminerte gruppen i Romania. Selv om nesten ingen gir dem penger i Norge, så får de likevel mer enn i hjemlandet. Nok til å brødfø familien. Kanskje til og med gi skolegang til barna.

Men en ting får vi kred for av romfolket. De sier nordmenn er veldig snille.

Om forlatelse

Alt vi har trodd om tiggerne, er feil. Men en ting vi fryktet, fikk vi rett i. De av tiggerne som begår kriminalitet, gjør det ikke ut av desperasjon. Av de fattigste er de kriminelle tiggerne de mest ressurssterke. Men de fleste som tigger, er ikke kriminelle. Det er fasiten.

I sum bør vi, i lys av funnene i den omfattende rapporten, beklage fordommene vi har båret. De har farget og formet en til tider dehumaniserende og uanstendig debatt. Vi har lite å være stolte av. Men det er aldri for sent å snu. I morgen skal jeg se og smile til damen med strikketøyet.»

Annonser

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.