Bloggnorge.com // Nina Larsen
Start blogg

Nina Larsen

Bare enda et Bloggnorge – Gratis blogg-nettsted

Arkiv for: april, 2016

Hvordan snakke med små barn om seksualitet

Kategori: Psykisk helse | 0 kommentarer » - Publiser mandag 4. april , 2016 kl. 17:29

Senter  mot incest og seksuelle overgrep i Sør-Trøndelag skriver følgende på sin nettside: (http://smiso-st.no/barns-seksualitet) «Barns seksualitet

Hva er normal seksuell aktivitet?

7-12 år

  • Leker med kyssing og klemming
  • Vise seg fram
  • Berøring av andres kjønnsorganer
  • Seksuell eksperimentering med andre barn av samme kjønn
  • Doktorlek
  • Pulelek
  • Sanger og tegninger med seksuelt innhold
  • Romantiske fantasier, seksuelle fantasier
  • Sexprat

 12 – 16 år

  • Masturbering/berøring, i blant i fellesskap, med samme og/eller det andre kjønn
  • Opptatthet av kropp, utseende, sminke
  • Nysgjerrighet i forhold til pornografi og seksuelle tegneserier
  • Seksuell debut gj.sn 16-18 år (Norge: jenter 17,5, gutter 18.3år)
  • Hyppig skifte av partner

Hva er normal seksuell lek mellom barn?

  • Den er motivert ut fra gjensidig nysgjerrighet
  • Den er lystbetont for begge parter
  • Den preges av felles utforskning; den har en karakter som kan forventes ut fra barnets alder

Når er barns lek overgrep?

  • Når det er mangel på gjensidighet – den ene har makt over den andre
  • Når den er ulystbetont for en av partene
  • Når den er preget av en voksen måte å leve ut seksualiteten på (inntrengning i kroppens hulrom, slikking/suging av kjønnsorganer)»

 

«Norsk helseinformatikk» (http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/barns-seksualitet-intervju-med-thore-langfeldt-37199.html) skriver følgende: «Barns seksualitet

Barn må få lov til å ha hemmeligheter, leke nakne og utforske sin egen kropp. En åpen og ærlig dialog i hjemmet vil også gi barnet den plattformen det trenger for å senere våge å snakke om, og stille spørsmål om sex og seksualitet.

  • Publisert: 19.05.2011

Av: Merethe Kvam, journalist. Godkjent av medisinsk redaktør.

Like viktig som andre milepæler i utviklingen er barnets oppfattelse, erfaring og følelser knyttet til egen kropp, tilknytning og seksualitet. De tidligste emosjonelle båndene formes sammen med foreldrene gjennom fysisk kontakt som uttrykker kjærlighet. Å bli holdt, kysset, kilt og kjærtegnet gir babyen trygghet, og en positiv fysisk følelse som er forbundet med å være elsket.

– Barn er født med sin seksualitet. Fra de er babyer merker de at tissen blir stiv, eller at det blir varmt i underlivet. Nyfødte reagerer på omgivelsene og bygger opp en forståelse etterhvert. Seksualiteten vår kan påvirkes av det ytre miljøet på mange måter allerede i tidlig alder, sier Thore Langfeldt.

Thore Langfeldt er spesialist i klinisk psykologi og spesialist i klinisk sexologi. Han er kjent for blant annet sitt arbeide med barns seksuelle utvikling, og underviser ved flere universiteter i inn og utland. Han har skrevet flere bøker, blant annet bøkene ”Har du lyst har du lov”, og ”Barns seksualitet”, som begge handler om nettopp barn og seksualitet.

Svar ærlig

At barn utforsker kroppen sin, tar på kjønnsorganene sine og får reisning er helt normalt. Mange barn, særlig småbarn, liker godt å være nakne. Hvordan du reagerer på dette – både med ord, tonefall og ansiktsuttrykk, er med på å forme barnets oppfattelse og følelser knyttet til seksualitet. Dersom du svarer ærlig og direkte på barnets spørsmål, og ikke unnlater å svare, blir sint, overrasket, eller tar avstand fra temaet, lærer du barnet at dets nysgjerrighet om sin egen kropp er helt normal.

– Barn er veldig forskjellige. Noen spør mye, andre spør lite. Noen onanerer og får orgasme allerede i 3-4 års alderen. De finner gjerne ut av dette selv. De som begynner å onanere senere, lærer det selv, eller lærer det av andre barn. Det kommer litt an på hvor mye frihet de får, og hvor opptatt de får lov til å være av sine egne kjønnsorganer. Enkelte voksne har aldri hatt orgasme. For 50 år siden hadde bare 60 prosent av kvinnene hatt orgasme. I dag snakker vi mye mer åpent om seksualitet, og nå opplever de fleste å få orgasme, sier Langfeldt.

Onanerer i det skjulte

Noen foreldre opplever at barnet onanerer på offentlige steder, og blir usikre på hvordan de skal forholde seg til dette. Hva bør du si – eller ikke si?

– De fleste barn onanerer i det skjulte. Noen gjør dette offentlig, men de fleste forstår selv raskt at det ikke er sosialt akseptert. Barn er kjempeflinke til å orientere seg om hva som er ok å gjøre. Det handler om å sosialisere sin seksualitet, sier Langfeldt.

Dersom barnet likevel onanerer offentlig, sier du i fra til barnet på en enkel og tydelig måte.

Si at dette skal du gjøre på rommet ditt, når du har lagt deg i senga. Ikke på stua. Noen barn kan holde på i timesvis. Problemet er da ofte at barnet ikke får orgasme, men nesten får det. Da må barnet ofte lære å onanere på en bedre måte, for eksempel kan foreldrene eller en psykolog hjelpe barnet, ved å forklare at det må gjøre det på en annen måte. Kanskje barnet onanerer ved å gni seg mot en stol, og blir sår og får vondt, sier Langfeldt.

Ikke le av barnets spørsmål

De fleste barn stiller etterhvert mange spørsmål. Vanlige spørsmål er for eksempel: Hvor kommer babyer fra? Hvorfor er tissen til gutter og jenter forskjellig? Dersom du begynner å fortelle historier om storken, så kan barnet oppleve det som avvisende. I tillegg risikerer du å miste troverdighet hos barnet, når han eller hun senere finner ut sannheten.

– Du må fortelle det slik det er. Far har sædceller nede i pungen. Når han putter tissen inni tissen til mor, så kommer sædcellen inn i livmoren til mor og smelter sammen med en eggcelle. Der vokser dette egget og blir til slutt til et barn som blir født. Du må forklare dette til barnet ut i fra det nivået det er på, og la detaljene være slik at barnet forstår, sier Langfeldt.

Ikke le av barnets spørsmål om seksualitet, og ikke bruk ”kallenavn” på barnets kjønnsorgan. Barnet kan tolke dette som signaler på at dette er deler av kroppen som ikke skal diskuteres.

Viktig at barn får kle av seg sammen

I 3-4 års alderen blir barn ofte opptatt av at de har ulike kjønnsorgan, og av hvordan tissen til kameraten eller venninnen ser ut. At barn på samme alder kler av seg sammen og leker doktorleker er helt naturlig. For barna er dette en uskyldig, men kanskje viktig lek.

– Barn som er veldig isolert, kan bli usikre på sin seksualitet. Det er viktig at barn får leke sammen, ha hemmeligheter sammen, leke doktor sammen, og kle av seg sammen, sier Langfeldt.

Barn har også behov for at privatlivet deres blir respektert.

– Når barnet når skolealder, er det viktig å vise respekt for barnets privatliv. Dersom du mistenker at barnet leker nakent, leker doktorleker eller seksual-leker, skal du ikke komme brasende inn på rommet. Det er et problem at barn lett utvikler skam rundt seksualitet. Barn som er homofile, sier for eksempel veldig lite om det, sier Langfeldt.

For å forebygge at en slik skam skal oppstå, kan det hjelpe dersom foreldrene er åpne, snakker om seksualitet, og at de viser barna at dette er tema det er naturlig å snakke om.

– Kanskje kan man snakke om homofili når barnet hører på, slik at barnet hører at det er ok å snakke om. Barn finner veldig tidlig ut at de er homofile, derfor er det fint om det blir møtt på en fornuftig måte, sier Langfeldt.

Fundamentet for en åpen dialog

Mange synes kanskje det er vanskelig eller flaut å snakke med barnet om seksualitet, men forsøk å skyv denne følelsen til side.

Hvordan du snakker med barnet om seksualitet – eller andre vanskelige tema, kan være med på å skape fundamentet for en åpen dialog også i fremtiden. For hvis ikke du skal snakke med barnet om seksualitet, hvem er det da som blir barnets kunnskapskilde?

I tillegg til at du snakker med barnet om seksualitet, kan det være nyttig å kjøpe en bok for barn om kropp og seksualitet, eller kanskje hjelper det å ikke gjemme alt av litteratur man selv har om temaet.

– Da jeg skrev bøkene “Barns seksualitet” og “Sexologi”, vet jeg at noen foreldre som kjøpte dem gjemte bøkene fordi de var redde for at barna skulle finne dem. Andre lot boken ligge fremme, slik at barnet kunne sniktitte i den hvis de ønsket det, sier Langfeldt»

 

 

http://www.nrk.no/livsstil/naturlig-at-barnet-leker-med-tissen-1.8327679:

«Man kan for eksempel si: Det du gjør er helt i orden,

men jeg vil gjerne at du gjør det på rommet ditt.

De mener ikke at det er snakk om seksualundervisning i barnehagen, men at barna skal få annerkjennelse.

Så de voksne må ta seg sammen og ikke le eller si fy?

– Ja, for da vil du få en usikkerhet og skam rundt det, sier Sellevoll-Klubbenes

 

Annonser

Hva er psykisk vold? Kom deg ut av nedbrytende forhold

Kategori: Psykisk helse | 0 kommentarer » - Publiser mandag 4. april , 2016 kl. 17:26

Psykisk vold er blant annet når noen forteller deg at de vet hva du føler, hva du er eller hva du tenker (det kan være å fortelle deg at du er «for sensitiv» eller at du er «feil» eller en rekke andre ting). Psykisk vold er også trusler, det å fortelle deg at du er mindre enn det du er, det å definere deg som et objekt, det å definere deg på en negativ måte, det å kritisere deg, det å dømme deg og det å kalle deg for ting. Psykisk vold er blant annet utsagn som definerer din indre verden. Psykisk vold er også det å definere deg som en du ikke er. Psykisk vold er også det å være kontrollerende, det å legge skyld på deg og det å true deg.

I møte med psykisk vold kan du eksempelvis merke at du blir fortalt noe om din indre verden uten at du har blitt spurt. Psykisk vold inkluderer også spøker som er nedverdigende/negative overfor noen. Psykisk vold er også når noen tror at h*n «vet om dine motiver» (som for eksempel når den psykisk voldelige forteller deg at «din intensjon er å starte en krangel»).

Ofte er det slik at den psykisk voldelige ikke viser seg som psykisk voldelig overfor andre enn kun ofrene, og det er vanlig at mange tror at den psykisk voldelige er en fantastisk person.

Eksempler på psykisk vold: En person sier til deg: «-Du er bortskjemt.» eller «-Du er stygg» eller «-Du er dum» (* Alle setninger som definerer deg) eller «-Du mener egentlig (…)» eller «-Din intensjon er egentlig (…)» eller «-Jeg vet hva du tenker» eller «-Jeg vet hva du føler», «-Du føler egentlig at…» eller «-Jeg vet at du gjorde dette fordi…» (* Alle setninger som definerer din indre verden som for eksempel «hva du mener») eller «-Du er et vanskelig menneske å omgås» (* Personlig kritikk) eller «-Du har stygge klær» (*All negativ snakking om deg).

 

http://www.betzykrisesenter.no/index.php?pageID=87 : «Psykisk vold er like skadelig, om ikke mere skadelig enn den fysiske volden. Å leve med psykisk vold er som å leve med tortur som bryter personen gradvis ned hver dag. Mange brukere av krisesenteret forteller at det som er så vanskelig med den psykiske volden er at den ofte er skjult for andre mennesker. Ingen kan forstå at den snille, sjarmerende, utadvendte ektefellen kan være en tyrann på enerom. Det kan være vanskelig for mennesker rundt og forstå hvordan det er å leve hele livet sitt med å gå som om man går på glassskår. Ikke si i mot, ikke gjøre det man har lyst, rydde og ordne slik at det ikke skal bli noen grunn til raserianfall. Utslette alle egne behov i håp om at partner ikke skal finne noe å ” klikke” på. Bare gå og vente på neste runde med utskjelling, trusler, og anklager. Dersom du kjenner deg igjen i dette er krisesenteret et sted du kan få hjelp. Psykisk vold angriper deg som menneske til personen ofte føler den ikke er verdt noe, eller at det må jo være min feil. Det er aldri et annet menneskes feil at noen utøver vold. Men en del av voldens ansikt er at voldsutøver ofte prøver å legge over skyld på den voldsutsatte. Noen sier, kjæresten min er jo ikke altid slik! Noen ganger har vi det så bra, men så plutselig uten grunn så smeller det. Det som er viktig å vite er at det er en del av voldenes dynamikk. Det er eksplosjoner etterfulgt av perioder med anger og gjerne romanikk. Før det igjen bygger seg opp til neste voldsepisode. Det er en volds sirkel som ikke stopper før en av personene i sirkelen velger å gå ut av den og søke hjelp.»

http://www.dagsavisen.no/innenriks/psykisk-vold-er-verst-1.283457: «- Barnemishandling er ikke bare fysisk vold. Den psykiske eller emosjonelle volden er faktisk det folk rapporterer som det aller verste, sier Urnes.

– Barn som utsettes for emosjonell vold kommer ikke på sykehus i form av blåmerker og brudd. Dette er den skjulte mishandlingen som jeg ser på som det aller største problemet, fortsetter han.» Psykisk vold mot barn traumatiserer barn og det kan blant annet medføre angst og depresjon hos barn. Angst og stress som følge av psykisk vold kan til og med forårsake endringer i hjernen: http://www.nordlys.no/nyheter/stress-og-angst-kan-gi-barn-hjerneskade/s/1-79-7183230

Å bli utsatt for psykisk vold kan være både utmattende og helseskadelig. Å være utsatt for psykisk vold kan få deg til å føle at du «holder på å bli gal».

 

http://www.ung.no/vold/2815_Overgrep_og_vold_i_kj%C3%A6resteforhold.html:  «Her er tegn du kan være obs på:
  • er ekstrem sjalu
  • vil ha kontroll på alt du driver med
  • blir bråsint og agressiv uten grunn
  • liker ikke å dele deg med andre (venner, familie), men vil ha deg for seg selv
  • bruker makt for å få viljen sin
  • legger skylden på andre for sine problemer eller feil
  • truer, tvinger eller slår deg
  • angrer og sier det aldri skal skje igjen uten å holde det
  • ønsker å få deg raskt inn i et forhold
  • lyver
  • fremhever sine tanker og meninger som de beste
  • bruker, eller har brukt, mye alkohol eller stoff
  • behandler barn eller dyr dårlig
  • oppfører seg annerledes når dere to er alene enn når dere er sammen med andre
  • OBS: kan fremstå som sjarmerende

 

Vold i et parforhold tenkes å gå i en sirkel som kan se ut slik:

Voldssirkelen:

  1. Det smeller
  2. God periode
  3. Spenningsoppbygging
  4. Det smeller igjen

Det er stor forskjell på hvor lang tid det går mellom hver voldsepisode i ulike parforhold. Sirkelen kan også krympe etter hvert som tiden går i forholdet, slik at voldsepisodene blir hyppigere etter hvert.

Det som er viktig, er at den som blir utsatt for vold, er klar over at oppførselen fra en voldsutøver varierer, fordi mange opplever å få et sterkt håp når det går litt bedre, og dermed bli overrasket når det smeller igjen. Ved hjelp av denne sirkelen kan den som lever i et voldelig parforhold forstå hva som skjer på en bedre måte.

Og dermed kan det bli lettere å bryte ut, og få slutt på vold i livet sitt.»

Om du er i et forhold med en psykisk eller/og fysisk voldelig person, kan det hende at din partner lider av en form for «egosvak» psykisk sykdom som for eksempel innebærer psykopatiske eller narsissistiske trekk. En psykopat kan ikke forandre seg, og det er viktig at du avslutter forholdet og at du avbryter all kontakt med vedkommende. Når du prøver å gjøre forholdet slutt er du gjerne i den farligste fasen, for en del psykopater responderer på at partner avslutter forholdet ved å begynne å stalke partneren i etterkant eller til og med å forsøke å drepe partneren. Det er typisk at den voldelige partneren ber om tilgivelse og forteller deg om hvor mye han elsker deg og så videre, men ikke fall for fristelsen å tro på dette, for partneren vil sannsynligvis aldri forandre seg og voldssirkelen vil bare fortsette akkurat som før. En med psykopatiske/narsissistiske trekk har tendens til å lyve mye og til å løgnaktig fortelle om ting på den måten som passer han eller hun best. Noen ganger kan det virke som at misbrukeren har «glemt» hva han eller hun har gjort. «http://psykopaten.info/blog/2015/11/21/8-tegn-pa-at-du-svommer-i-gift-i-forholdet/»: «Vi har tidligere i bloggen snakket om såkalt «abuse amnesia» hvor det virker som om psykopaten ikke husker eller forstår at han/hun har oppført seg grenseoverskridende. Dette fenomenet blir også kalt «reset button» som er når psykopaten, etter eget forgodtbefinnende, «nullstiller» relasjonen og ingenting av hva som frem til det tidspunktet har skjedd betyr noe lenger. Det er akkurat som i et spill, hvor man bare kan slette tidligere historie og starte på nytt.»

 

 

(Se flere videoer her: https://www.youtube.com/channel/UCLadFapyecCYAeuTqc12avA )

Utdrag fra boken «Psykopatens grep Hvordan komme fri fra helsefarlige mennesker» (Boken anbefales sterkt å lese. Boken inneholder mange gode råd og mye nyttig kunnskap. Den inneholder blant annet råd vedrørende samværsordning for foreldre som er utsatt for det at den andre forelderen er en voldelig ekspartner. Den inneholder også et helt kapittel med gode og direkte råd om hvordan man på best mulig måte kan håndtere det å stå overfor en person med psykopatiske trekk.):

«Vold i nære relasjoner, familievold, er et større samfunnsproblem enn den blinde volden, den som rammer mer tilfeldig, på offentlige steder, på fester og lignende.

Barn og ungdom som opplever eller blir vitne til vold, utvikler psykiske problemer og får ofte store vanskeligheter senere i livet sitt. Vold kan være en viktig forklaring på angst, depresjon, rusproblemer og lærevansker. Mennesker som lever med fysisk og psykisk vold, blir sykere og i større grad enn andre uføretrygdede.»

«Barnepsykiater Liv Hundevadt mener at når mødre kritiserer sine døtre, har det ofte med misunnelse og morens hjelpeløshet å gjøre. Moren er som regel selv blitt dårlig behandlet som barn, og har så dårlig selvfølelse at hun ikke har råd til å rose datteren. For å slippe å kjenne på sin egen umodenhet og hjelpeløshet, projiserer hun det over på sine egne barn. Dette kan ramme både døtre og sønner. Det er ofte personlighetsforstyrrelser og ekstrem grad av selvopptatthet som ligger til grunn når foreldre driver psykisk mishandling av barn.»

«Psykisk mishandling er all bruk av ord, stemme, handling eller mangel på handling som kontrollerer, skader eller krenker dine nærmeste. Det er psykisk mishandling når sårende kritikk, utskjelling eller trusler stadig blir gjentatt – uten hensyn til den andres følelser.»

«Vold fører ikke bare til avmakt, men kan også gi traumer. Ett eneste fysisk eller seksuelt overgrep kan være nok til å påføre offeret et traume, og store senskader i form av psykiske problemer. Å bli utsatt for stadige ydmykelser, psykisk vold, kan også være traumatisk. Spesielt gjelder det når volden utøves av en nærstående person eller en som offeret har stor tillit til. Å oppleve at ens egen mor/og eller far utøver vold er traumatisk for et barn. Likedan kan en som blir mobbet på arbeidsplassen oppleve dette traumatisk. Når ingen som ser volden griper inn for å stoppe den, kan dette forsterke traumet. Bearbeidelse av traumatiske hendelser er en krevende prosess og kan ta lang tid. De fleste trenger faglig hjelp til å få bearbeidet reaksjoner på alvorlige overgrep.»

«Frykt, redsel, angst, sinne, forvirring, kraftløshet og tomhet er vanlige følelser som følge av psykiske og fysiske overgrep.»

«Jo mer du er enig i overgripers beskrivelse av deg, desto sterkere sitter du i grepet. Det kan sammenlignes med å være fanget i et garn. Det er vanskelig å komme seg ut av det, fordi overgriper har invadert dine følelser og tanker. Du føler deg utilstrekkelig og mindreverdig, og tenker at han eller hun har rett. Dersom du ikke setter grenser for angrepene, vil de bare fortsette og kanskje bli hardere. Slike usunne og skadelige relasjoner kan særlig oppstå i intime forhold, mellom kjærester og partnere. Her er en sjekkliste: * Mener du at partneren din har rett til å vite hvor du til en hver tid er, hva du gjør og hvem du har vært sammen med? *Gjør han eller hun ofte narr av dine meninger og følelser? *Blir han eller hun ofte rasende eller straffer deg ved å bli taus når du sier eller gjør noe som ikke faller i smak? *Går du som på nåler og tenker nøye gjennom hvordan du kan unngå å irritere ham/henne? *Gjør han eller hun deg usikker ved å skifte fra sjarm til raseri uten forvarsel? * Føler du deg ofte forvirret og lei deg etter å ha vært sammen med ham/henne? *Er han eller hun svært sjalu og vil helst ha deg for seg selv? *Under krangel eller uenighet: Får du skylden for at konflikten oppsto? Dersom du kan svare «ja» på flertallet av disse spørsmålene, er du i grepet til et helsefarlig menneske. Det er viktig å huske at slike personer er helt avhengig av å ha offeret i sitt grep. Signaliserer offeret at han eller hun vil ut, blir reaksjonene gjerne sterke. Det kan virke som om han eller hun må tyrannisere andre for å trives. En psykopatisk overgriper er som en parasitt som lever av å tappe andre mennesker for deres livskraft. Trusler om vold og represalier må tas på alvor, ikke minst av den eller de som skal bistå og hjelpe offeret. Vi ser ikke så rent sjelden eksempler på at en overgriper gjør alvor av sine trusler ved å gå til fysisk angrep på og til og med drepe sitt offer. Blir du truet på livet, er det bare en ting som gjelder: Å komme seg bort, i trygghet. Også trusler av psykisk art er verd å ta på alvor – som denne typiske: «Jeg skal knekke deg psykisk og økonomisk og sørge for at du ikke får barna.» Mange ofre har måttet konstatere at overgriper har klart dette.»

«Stickholmsyndromet: Noen kan trenge hjelp til å se hva slags usunn og unormal relasjon de er i. De har positive følelser for overgriper, og hevder overfor familie og venner at de har det bra. Men omgivelsene ser noe annet, som ikke er bra. De kan anbefale vedkommende å bryte kontakten med den dominerende personen. Da reagerer gjerne offeret negativt, og begynner å unngå den som stiller kritiske spørsmål. Deres lojalitet til overgriperen er blitt utfordret. Offeret opptrer som en redningsmann, blir en støttespiller for overgriperen, men klarer ikke å bidra til sin egen redning. I stedet for å gjøre noe med sitt forhold til overgriperen, kan hun eller han bli enda tettere i relasjonen – og dermed i grepet. Den utenforstående som har varslet blir som en felles, ytre fiende. Det et offer ikke forstår, er at denne hjelpen ubevisst kan bli sett på som svakhet og dumskap av overgriper. For overgriper er det bare en bekreftelse på at han eller hun har offeret i sin hånd. Og husk: Overgriperen blir ikke snillere av å få slik støtte. Denne lojaliteten blir gjerne kalt «Stockholmsyndromet». Uttrykket oppsto etter et bankran i Stickholm der gislene ble allierte med sine overgripere, bankranerne, etter at politiet kom inn i banken.»

«Stemmen blir værende: Selv om offeret rent fysisk har kommet seg bort fra overgriper etter å ha brutt med vedkommende, vil offeret kunne fortsette å være i det psykiske grepet i mange år, også etter at overgriperen er død. Man er fortsatt i grepet dersom man reagerer følelsesmessig på overgriper og hans eller hennes handlinger med frykt eller skyldfølelse, eller stadig «hører» overgripers stemme i ulike sammenhenger. En kvinne som hadde sluttet i jobben for ti år siden, kunne fortsatt høre sjefens kommentar når hun var litt for sent ute til en avtale, og sjefens anklager om hvor treg og rotete hun var. Hun ble alltid stresset når hun måtte skynde seg og hørte denne spydige stemmen. Andre hører foreldrenes stemme. Mange ofre føler at psykopaten har tatt bolig i dem, slik at de selv har overtatt den negative stemmen som fordømmer og krenker. De er blitt en overgriper for seg selv. Noen betegner denne stemmen som en svært aktiv sabotør i livet sitt, og sliter i årevis med å bli kvitt den.»

«Overgripernes fellestrekk: «Framstår som det perfekte menneske» «Er en aktiv dommer over andre» «Overgriper praktiserer jungelens lov: Angrep er det beste forsvar» «Lite samsvar mellom ord og handlinger» «Må være i aktivitet» «Har forakt for svakhet» «Viser to ulike ansikter» «Vil ha kontroll over andre» «Er avhengig av oppmerksomhet» «Er følelsesmessig umoden» «Manglende innlevelsesevne» «Spiller martyrrollen» «Snakker ikke sant».

«Mange forbinder psykopater med mennesker som stjeler, raner og dreper. Og det er riktig at mange kriminelle er psykopater, spesielt voldskriminelle. Men de fleste psykopatiske kvinner og menn går gjennom livet uten å havne i fengsel. Det er disse «hverdagspsykopatene» de fleste av oss møter. Dette er mennesker med psykopatiske trekk.»

«Det er da også ganske vanlig å blande sammen psykopati med det vi forstår som sinnssykdom, men en psykopat er ikke syk på sinnet i medisinsk forstand. Det er derfor en misforståelse å kalle en psykopat for en «psycho», en som er gal. Psykopater vet hva de gjør, de er både utspekulerte og beregnende. Dette i motsetning til de psykotiske, som kan høre stemmer, som har vrangforestillinger og hallusinasjoner. Slike kan utføre drap uten at de er det bevisst (…). Det er viktig å skille mellom psykopater og sinnsforvirrede i kriminalsaker. Det har stor betydning for straffen. Psykopater er strafferettslig tilregnelige. Derfor dømmes de til fengselsstraff, og spesielt farlige psykopater dømmes til forvaring og må sone i de sikreste anstaltene. Det har liten hensikt å henvise kriminelle psykopater til behandling i psykiatrien. De er oftest heller ikke motivert for behandling. De innrømmer ikke at det er noe galt med dem.» «Det blir brukt ulike benevnelser på fenomenet psykopati: Alvorlig karakteravvik, alvorlig personligetsforstyrrelse, antisosial eller dyssosial personlighetsforstyrrelse, mangelfullt utviklede eller varig svekkede utviklede sjelsevner. I USA er uttrykket sosiopat mye brukt. (…) Psykopati er ingen eksakt diagnose, og det vil være grader av fenomenet. Mange kan ha psykopatiske trekk uten å være en rendyrket psykopat – men likevel skape store problemer for sine nærmeste. Det finnes også en personlighetsforstyrrelse som kalles patologisk narsissisme. Dette handler om sykelig selvopptatthet. En slik personlighetsforstyrrelse er ikke det samme som psykopati, men kan sies å være en mildere form.»

«Føler du frykt i forhold til den du lever sammen med, for et familiemedlem, eller i forhold til noen du jobber sammen med, er det tegn på et usunt forhold. Likedan om du føler stor usikkerhet, ikke tør å være deg selv, og merker at noen forsøker å dominere deg. Da skal du begynne å bli observant på hva denne personen gjør og sier.»

«Bevisst eller svært ofte ubevisst velger noen å bli i en offerrolle. De orker ikke ubehaget det vil medføre å kjempe seg vekk fra en psykopatisk person, gjerne en ektefelle. De blir heller værende – i den tro at det er best for barna, eller i den tro at det er best for dem selv. De kan være økonomisk avhengig av den andre, eller føle seg for svake til å starte et nytt liv, stå på egne bein. Noen synes også synd på den krevende, destruktive partneren, de tror at han vil gå til grunne om han blir forlatt. I slike destruktive forhold er det viktig å huske at foreldre er rollemodeller for barna. Noen tenker at de må holde ut i ekteskapet på grunn av barna. Men barna blir påvirket av miljøet de lever i, og kan adoptere overgripers atferdsmønster. Barna lærer også å akseptere å bli dårlig behandlet, at det er normalt å bli snakket stygt til, å bli latterliggjort, oversett og lignende. Det er viktig at man sier fra om og viser barn i handling at slik atferd ikke kan aksepteres. Noen ofre blir værende i det destruktive forholdet fordi de er blitt så vant til krigen at de ikke kan greie seg uten. De har behov for å krige mot ektefellen. De kan til og med bli så preget av å være i krigen at de blir mer og mer lik overgriper i sin væremåte overfor andre. De har glemt hvordan spillereglene er i sunne forhold.» «Barn som blir vitne til vold, er voldsofre.»

«Vekslingen mellom gode og vonde perioder gir ikke bare håp om endring, men skaper også forvirring og følelseskaos hos offeret.»  «Det finnes ingen vitenskapelig belegg for at behandling av mennesker med slike alvorlige personlighetsforstyrrelser i særlig grad fører frem. Det er imidlertid gjort en del positive erfaringer med å lære antisosiale unge å endre atferd, slik at de i mindre grad kommer i konflikt med omgivelsene. Men å prøve å behandle en psykopat til å bli empatisk og omsorgsfull er et nytteløst prosjekt.»

«Voksne ofre som har vært utsatt for alvorlige krenkelser, kan også reagere med å bli svært aggressive og få en destruktiv atferd. Enkelte kan gå med draps-eller hevntanker. Andre blir selvdestruktive og begynner med selvskading, eller ruser seg på alkohol eller blir pilleavhengige.» «Blir barn utsatt for seksuelle overgrep, blir virkningen på selvfølelsen ekstra sterk. Ved incest får barn nesten alltid skyldfølelse og selvforakt, noe som typisk kan gi seg utslag i selvskadende atferd. Ikke alle, men svært mange seksualovergripere har psykopatiske trekk, og de legger skylden på offeret, selv om det er et barn.» «I familier med psykopatiske foreldre blir splitt-og-hersk-teknikken mye brukt. Barn og andre familiemedlemmer blir spilt ut mot hverandre. Mor får for eksempel et barn på sin side mot far. Der det er flere søsken, kan for eksempel ett barn være det utvalgte, mens et annet er utstøtt og får rollen som hoggstabbe. Dette kan føre til at det barnet som blir utpekt som offer, blir stående helt alene med sine opplevelser i familien. Det problematiske med å oppleve psykisk vold fra foreldre, er at barnet vanligvis ikke er seg bevisst at det utøves vold mot dem. Et barn tror at foreldrene er glad i dem, har kjærlighet til dem og vil det beste for dem. Barnet tror at det som blir sagt om dem er riktig, at det er ham eller henne selv det er noe galt med. De forstår ikke at foreldrene gir dem det motsatte av det de har behov for: Beskyttelse, trygghet og god selvfølelse. Kritikken blir kanskje framstilt som et ledd i oppdragelsen, som noe som er til det beste for barnet, eller det fremstilles som at det er barnets skyld at mor /og eller far må reagere på denne måten. For å rettferdiggjøre det som egentlig er verbal mishandling, bruker de begrunnelser som «Jeg prøver å hjelpe deg til å bli et bedre menneske». For å overleve i sin familie må barnet tro på at det mor eller far gjør og sier er sant. Men krenkelsene gir varige sår. Noen utvikler selvdestruktiv atferd, andre får angst og depresjoner, og må slite med lav selvfølelse resten av livet om de ikke får hjelp. En mor eller far som konsekvent og over tid utøver psykisk vold overfor sitt eget barn, erkjenner sjelden dette, og tar ikke ansvar for sine handlinger. Det er barnet som føler skyld og skam for handlingene. (…) Barn som er blitt dårlig behandlet av foreldrene, opplever gjerne den samme behandlingen etter at de er blitt voksne. (…) Fordi krenkelsene har skjedd under dekke av «god oppdragelse», er det vanskelig for offeret, selv som voksen, å innse hvor destruktivt forholdet til mor og/eller far er eller har vært. Det voksne barnet er fysisk ute av foreldrenes grep, men mentalt kan det fortsatt være der. (…) Noen tar aldri et oppgjør med destruktive foreldre. De håper på bedring, på en dag å få positiv bekreftelse. De venter forgjeves. De får aldri høre «Du er bra nok som du er.»»

«Gir store helseskader: Etter år med psykiske krenkelser, vold og isolasjon får et menneske dype sjelelige sår. Vår erfaring er at mange ofre til tross for dette kan virke velfungerende. De kan meste utdannelse, jobb og fungere bra sosialt. De skjuler sine skader ved fortrengning og sterk kontroll. Slik kan de leve i mange år, med en god fasade. En dag sprekker muren, og det gamle fortrengte kommer opp i dagen. De kan bli fysisk eller psykisk syke av bitterheten og frustrasjonen de har båret på, det ubearbeidede sinnet og sorgen. Mange ofre ender med uføretrygd.

Mye nyere forskning har vist at det er en sammenheng mellom overgrep i barndommen og sykdom som voksen. Den som er blitt offer for psykisk eller fysisk vold, er mer utsatt for å utvikle både kroppslige og psykiske plager. Depresjon og angst går igjen hos mennesker som lever i usunne relasjoner. De kan virke motløse og være uten tiltakslyst og initiativ – et naturlig resultat av å ha blitt nedvurdert og kritisert. Personer som tidligere har framstått som sterke og sikre, kan forandre seg til å bli usikre og engstelige. Mange trekker seg unna sosial kontakt med andre. De har ofte store søvnproblemer. Konsentrasjonsevnen kan bli alvorlig svekket, så svekket at de ikke er i stand til å lese en avis. Poenget er at slike symptomer ikke nødvendigvis går over når forholdet brytes. Mange sliter i årevis etterpå med senskader. For mange blir det en ond sirkel, fordi angst og depresjon bidrar til sosial isolasjon og få nye impulser. Selvmordstanker og selvmordsforsøk er heller ikke uvanlig, særlig underveis i det vanskelige forholdet, når man er i grepet til en kontrollerende mor eller i grepet til en slem partner. Noen tar også livet sitt. Den psykiske smerten får gjerne kroppslige utslag. Dette kan arte seg i ulike former for «vondter». Typisk er muskel – og leddsmerter og mage-tarm-problemer. Når vi går rundt og er anspente og kanskje ikke en gang puster ordentlig, er det ikke så rart at vi kan få muskelsmerter i kroppen. Til og med alvorligere sykdom som hjerteproblemer kan ha forbindelse med psykisk stress – slik nyere forskning har vist.» «Posttraumatisk stresslidelse: Posttraumatisk stresslidelse er en egen diagnose som en del voksne får. Den ble først brukt for å beskrive omfattende reaksjoner og plager som ble observert hos soldater som hadde vært i krig. De samme symptomene ser man hos personer som har opplevd traumer i form av alvorlige overgrep, for eksempel barn som har vært utsatt for mishandling. Å leve i mishandlingsforhold kan oppleves på samme måte som å være i krig: Offeret må alltid ha et forsvarsverk oppe for å prøve å beskytte seg mot nye angrep. Kroppen settes derfor i en kronisk beredskapstilstand/spenningstilstand både fysisk og psykisk. Symptomene kan være mareritt og «flashbacks», en følelse av tomhet, søvnproblemer, vegring mot situasjoner som minner om det en har opplevd eller at en føler ekstremt stress når en opplever slike situasjoner. Den som er blitt utsatt for voldtekt eller seksuelle overgrep som barn, kan få posttraumatisk stresslidelse som voksen. Den kan bli utløst først mange år etter at overgrepene har skjedd. En ny traumatisk situasjon kan utløse tilstanden: En kvinne som ble seksuelt misbrukt som barn, kan oppleve graviditet eller fødsel som et nytt traume der hun begynner å huske overgrep fra barndommen. Personer med posttraumatisk stresslidelse gjenopplever ofte det de har vært utsatt for, får konsentrasjonsvansker og blir irritable. Mange blir også innesluttet. De fleste føler sterkt ubehag for alt som minner om krenkelsene de er blitt utsatt for, om det så bare er på et symbolsk plan. En slik stresslidelse må behandles med samtaleterapi. Plagene kan bli verre med årene dersom traumene ikke blir bearbeidet på en eller annen måte.»

«Det finnes mange former for terapi som kan hjelpe ofre for psykisk eller fysisk vold til å overkomme problemene de sliter med. Den som har levd i slike destruktive forhold, som barn og/eller som voksen, kan utvikle depresjon og angst. De tenker negativt om seg selv, føler seg utilstrekkelige på ulike måter og ser ikke sine positive sider. Kognitiv terapi blir ofte framhevet som en god terapiform i forhold til depresjon. Denne går blant annet ut på å endre negative tankemønstre og atferd. I praksis bruker de fleste psykologer imidlertid grep fra flere typer metoder. Psykologer vi har snakket med, og som har arbeidet mye med mennesker som har vært utsatt for psykisk eller fysisk vold, mener relasjonen til terapeuten er viktigere enn hva slags terapiform som benyttes. Hvis du sliter med dårlig selvfølelse etter å ha levd i destruktive forhold, enten som barn eller voksen, vil det være viktig for deg å møte en terapeut som forstår hvordan et voldsoffer kan reagere. Terapeuten må bekrefte at det ikke er deg, men overgriperen, det er noe galt med. Det finnes terapeuter som ikke kan så mye om personlighetsforstyrrelser, eller som ikke vektlegger det. Da vil de heller ikke forstå hvor viktig det er at du kommer deg vekk fra den destruktive personen, og at denne personen ikke vil endre seg. Hvis du begynner i terapi, enten det er hos psykolog, psykiater eller annen type fagperson, og du ikke føler at du blir møtt på en god måte, skal du bytte terapeut. Kjemien må stemme. Mange ofre er imidlertid også svært sårbare og kan ha lett for å misforstå eller ta ting i verste mening. De kan også reagere negativt om de utfordres for mye på egen atferd –  selv om dette kan være nødvendig for å komme seg fri fra det psykiske grepet. Dette kan være en utfordring for terapeuter.»

«Vi kan se det slik at offeret mister seg selv og bare har blikket på overgriper. Offeret mister kontakt med egen identitet, følelser, tanker, behov og ønsker. Han eller hun kan også miste sitt verdisyn, og glemme normer og hva slags handlinger som er akseptable. Offeret vet ikke lenger hva som skjer i sunne, normale forhold. I et destruktivt forhold kan offeret rette mer og mer av sin oppmerksomhet mot overgripers følelser, tanker, velbefinnende og behov. Man blir baksetepassasjer i sitt eget liv, der overgriper har makt og kontroll og er den som styrer. I en slik situasjon er det vanlig å føle seg kraftløs og tom. En kvinne sa det slik: «Jeg vet ikke lenger hvem jeg er og hva jeg står for. Alt er bare kaos, jeg føler meg så forvirret.»» «Mange har fortalt at den av foreldrene som de oppfattet som «normal», etter hvert oppførte seg på samme måte som den psykopatiske forelderen. Dette kan trolig forklares ved at ektefellen var i grepet og var blitt påvirket i forhold til verdier og normer. Han eller hun adopterte den andres destruktive atferd og inntok samme holdning i forhold til barnet, i frykt for reaksjoner fra den psykopatiske ektefellen. Mange av disse voksne barna omtalte den medavhengige forelderen som en «dott» som ikke satte grenser for sin ektefelle og ikke kjempet for barnet sitt. I sine bøker skriver den amerikanske terapeuten Susan Forward om hva som er typiske opplevelser, følelser og reaksjoner for en som er i grepet til sine foreldre som voksen. Her er hennes sjekkliste: * Behandler foreldrene dine deg fremdeles som om du skulle vært et barn? * Er mange av dine viktige beslutninger i livet basert på hvorvidt foreldrene dine ville godta dem? * Får du intense følelsesmessige eller fysiske reaksjoner før du skal være sammen med og eller at du har vært sammen med foreldrene dine? * Er du redd for å si deg uenig med foreldrene dine? * Manipulerer foreldrene dine deg med penger? * Føler du deg ansvarlig for hvordan foreldrene dine har det med seg selv? Hvis de er ulykkelige, føler du at det er din feil? Er det din oppgave å gjøre det bedre for dem? * Tenker du at uansett hva du gjør, så er det aldri godt nok for foreldrene dine? * Tror du at foreldrene dine en vakker dag kommer til å forandre seg til det bedre? Svarer du ja på en tredel eller flere av disse spørsmålene, sitter du i grepet til en helsefarlig mor/og eller far, hevder Forward.» «Et barn må bli sett og bekreftet for å kunne utvikle seg som det unike mennesket det er. Foreldrene skal kunne tåle å se at et barn er annerledes, kanskje ulik dem selv. De skal dekke barns behov for fysisk og psykisk omsorg. De kan bli skuffet og mislike handlinger og valg barnet gjør når det vokser til, men en sunn far og mor slutter ikke å elske sitt barn av den grunn. Foreldre som ikke selv har fått denne betingelsesløse kjærligheten fra sine egne foreldre, har ofte selv problemer med å gi det til sine barn. Det er vanskelig å gi videre noe du aldri har fått. Vår erfaring er at foreldre med sterke psykopatiske trekk setter betingelser for kjærligheten. De gir sitt barn bekreftelser og positive reaksjoner bare dersom det tilpasser seg foreldrenes ønsker, og er snill, lydig, flink eller pen. En mor eller far med psykopatiske trekk projiserer sine egne mangler over på barnet sitt på samme måte som hun eller han gjør overfor voksne. De ser ikke bjelken i eget øye, bare splinten hos barnet. Barnet blir ikke sett og bekreftet som det mennesket det er, men som det mennesket mor eller far definerer det til å være. Barnet opplever også stor uforutsigbarhet når det gjelder belønning og straff: Den ene dagen kan alt være lov, den andre dagen er det bare skjenn å få. Slike foreldre kan skryte av barnet til andre, mens barnet selv aldri får høre godord. Barn blir forvirret og usikre når det ikke er samsvar mellom ord og handlinger hos foreldrene. Denne uforutsigbare vekslingen mellom bekreftelse og nedvurdering bidrar til å bryte ned selvfølelsen. Barnet mister seg selv og får skader det vil streve lenge med.»

 

«Traumefokusert atferdsterapi for barn: Barn har ikke den samme muligheten til å beskytte seg som voksne. Barn som har opplevd overgrep er spesielt utsatt for å få store psykiske problemer, eller selv å utvikle voldelig atferd, som voksne. (…) Vi vet at barn kan bruke mye energi på å skjule opplevde overgrep, spesielt seksuelle. Det som er skjedd er så grusomt at de ikke kan si det, og de kan føle skyld og ansvar for at det skjedde. Når de hjelpes til å sette ord på hendelsene og tankene, blir disse mindre farlige. Gjennom barnets fortelling kan terapeuten også få tak i repeterende dysfunksjonelle tanker som barnet har rundt traumet, for eksempel: «Hvis jeg ikke hadde gjort det og det, så hadde ikke dette skjedd.» (…) Det er også viktig å gi barn saklig informasjon. Barn kan for eksempel bli lettet over å få høre at deres tanker og følelser er helt normale, og at mange andre barn opplever det på samme måte. (…)»

«Bak bitre konflikter i arbeidslivet står ikke så rent sjelden mennesker med sterke psykopatiske trekk. De kan mobbe og trakassere andre mens de opphøyer seg selv som feilfrie bedrevitere.»

«Det er viktig at den som blir utsatt for maktspill og manipulering lærer seg å se mønsteret, og kjenne det igjen. Forståelse gir styrke. Hun (eller han) må lære å reagere med hodet, med intellektet – ikke med følelsene. (…) Selv om hun blir følelsesmessig berørt, må hun ikke la ham se det. Hun skal heller ikke begynne å forsvare seg, ikke gå inn i noen krangel. I stedet kan hun ignorere utfallet eller bare svare kort «Jeg hører du sier det» og så gå over til å snakke om det saken gjelder, eller si «Nå må jeg gå, jeg rekker ikke timen hos tannlegen» eller lignende. Det viktige er: Ikke la ham få deg i grepet, inn i den disputten han så gjerne vil ha deg i. Vik unna! (…) Men hva om hennes nye måte å reagere på gjør ham så usikker at han blir sintere? Det kan godt skje, men da er det om å gjøre å ha is i magen. Etter en periode med sinne og frustrasjon, roer det seg ofte ned, er Nordhelles erfaring. Er mannen voldelig, er det likevel grunn til å være på vakt. Da er det ikke sikkert hun skal ha noen direkte dialog med han i det hele tatt.»

  • En med psykopatiske trekk forandrer seg aldri – du bør komme deg vekk fra vedkommende fortest mulig hvis du er i et forhold med en
  • Mange psykopater blir farligst for offeret når offeret forsøker å bryte ut av forholdet, fordi psykopaten er psykisk avhengig av offeret sitt, og mange blir drept i det de forsøker å rømme fra en psykopatisk partner. Psykopater kan bli stalkere og vanskelige å komme seg unna bokstavelig talt.
  • Et godt råd er «ikke ha noen kontakt med den voldelige/psykopatiske eks-partneren i det hele tatt etter at du har kommet deg vekk, ikke svar på meldinger ect», den psykopatiske partneren vil i mange tilfeller prøve å få deg tilbake ved å spille angrende, si at h*n «elsker deg over alt på jord» og lignede og h*n vil kanskje også si at h*n vil forandre seg og at «volden skal aldri skje igjen» og så videre, men ikke tro på dette, den voldelige partneren vil nemlig aldri forandre seg. Selv om det kan hende at det er noen «gode perioder» i forholdet betyr ikke dette at det er et sunt forhold, det er nemlig helt vanlig i destruktive forhold at «voldssirkelen» fortsetter med noen perioder med mindre vold og med andre perioder med veldig mye vold.
  • Det er vanlig at den som er i et forhold med psykopaten kan lure på «hvem er egentlig vedkommende?» Psykopaten viser ofte vidt forskjellige sider, en side kan virke elskende, flott osv, mens en annen side kan virke svært negativ eller ond. Det sies at «psykopaten er innerst inne «ingen» og at «psykopatens indre kjerne er skam/dårlig selvtillit». En psykopat er et så sykt menneske at det faktisk i de verste tilfellene kan betegnes som at «psykopaten er ingen innerst inne», ja psykopaten er på mange måter mer en robot enn et menneske som oss – en farlig robot. Det finnes imidlertid mange mennesker som ligner psykopater men som ikke er psykopater tvers igjennom, men kan likevel være helseskadelige og verdt å komme seg unna.
  • Psykopater kan til og med gjerne virke «snillere enn folk flest». De kan være overøsende med gaver og komplimenter. De er mestere i å smigre. Det er vanlig at den som kommer i et parforhold med en psykopat blir behandlet som en konge særlig den første tiden, og det kan ta flere måneder eller til og med år før du avslører hvem psykopaten egentlig er.
  • Ikke stol på den tanken at en som kun er psykisk voldelig «sikkert ikke kan komme til å bli fysisk voldelig eller virkelig farlig ved et senere tidspunkt». Psykopater kan bli fysisk farlige når du minst aner det. Hvis du mistenker at den du er sammen med er psykopat bør du komme deg ut av forholdet fortest mulig.
  • Selv om du møter noen med likhetstrekk med psykopaten er det ikke sikkert at personen har en av «psykopati»-personlighetsforstyrrelsene, det kan for eksempel være at personer som kan oppføre seg manipulerende, kontrollerende og ondskapsfullt kan ha en borderline personlighetsforstyrrelse – slike mennesker kan i noen tilfeller forandre seg og de er ikke onde tvers igjennom, men de trenger gjerne profesjonell hjelp og vil ikke i alle tilfeller forandre seg og kan være fullt og fremt helseskadelige å leve sammen med eller å være offer for.

Du kan oppsøke krisesenter hvis du er i tvil om om du har noe sted å være når du skal forlate den voldelige partneren eller dersom du er redd for din sikkerhet.

Flere utdrag fra boken «Psykopatens grep Hvordan komme fri fra helsefarlige mennesker»:

«En psykopatisk mor eller far krever at barnet underordner seg og er lydig. Motstand eller kritikk tåles ikke.» «Det er som om psykopaten vet hvordan han skal komme innenfor offerets «gjerde» med gaven. (…) Det viser seg etter hvert at det er knyttet betingelser til gaven: «Jeg skal ha makt over deg. Du skal underkaste deg min vilje og jeg skal kunne bruke deg etter mitt forgodtbefinnende. (…) Noen har ikke villet ta i mot gaven, og har holdt avstand. Dette tåler ikke overgriper, og setter da raskt igang sitt angrep mot den «ulydige».» «Psykopatiske mennesker har behov for å ha makt over andre – også sine egne barn – ved å styre, dominere og krenke deres egenverd. Denne trangen til makt og kontroll vil være mer eller mindre synlig og bevisst, og kan komme til uttrykk på flere måter. Når psykopaten tråkker på og tukter sitt offer, opplever de en slags maktrus og sorhet. De blir vinnere. De bruker gjerne ord og uttrykk som setter ofrene i et svært dårlig lys. Det er vanlig å omtale kvinner som hore, hysterisk, psykisk syk, ond, heks, udugelig, papphjerne og så videre. (…) Et angrep kan komme som lyn fra klar himmel, uten at det har vært noen konflikt i forkant.»

 

 

En egenopplevd historie

Jeg ble kjent med en gutt via en nettside. Vi holdt jevnlig kontakt via telefonsamtaler i lang tid, og han virket hele tiden veldig hyggelig og normal. Jeg dro etter hvert på besøk til han. Jeg besøkte han kun et par ganger, utenom disse gangene har vi aldri møttes, så vi har aldri rukket å bli spesielt godt kjent med hverandre. Den ene gangen da jeg var på besøk hos han, utbrøt han først at jeg så så bra ut nå. Men senere da jeg brukte den samme mengde sminke som jeg hadde brukt under hele besøket, uttalte han at han syntes at jeg brukte alt for mye sminke, og han sa at en mann som hadde glodd på meg på tebanen «helt sikkert glante på meg kun fordi jeg hadde alt for mye sminke.» En venn av han som vi var på besøk til en gang under mitt besøk der, var veldig imot det at kvinner brukte noe særlig sminke, hans kjæreste brukte ikke noe sminke, og han sa til meg at så mye jeg sminker meg er det kun prostituerte som gjør. Dette er et bilde av meg fra da jeg var på dette besøket. Jeg brukte slik sminke som på dette bildet under hele besøket:

Det ble en stor diskusjon om sminken min under besøket. Jeg var fast bestemt på at jeg ønsket å fortsette å sminke meg på den måten jeg pleide, og dette forklarte jeg. Det utviklet seg til å bli en krangel, for denne gutten som jeg var på besøk hos var uenig med meg og mente at jeg brukte alt for mye sminke. Han kalte meg for «sminkedukke» en gang også. Han fikk støtte fra sin kompis som foretrakk at kvinner ikke brukte sminke. Jeg bestemte meg for å legge ut et innlegg på min facebook der jeg skrev at «jeg hadde fått høre av noen venner at jeg bruker alt for mye sminke og at det kun er prostituerte som bruker så mye sminke som meg» sammen med bildet over/bilde av den sminken jeg hadde da de to guttene mente at jeg hadde alt for mye sminke. Litt senere ble plutselig gutten jeg var på besøk hos svært sint på meg, dette var på grunn av at han hadde sett dette facebookinnlegget mitt (et innlegg som det egentlig ikke fantes grunn til å reagere på med sinne, og jeg hadde ikke skrevet noe i innlegget om hvem det var som hadde sagt at jeg brukte for mye sminke men kun at det var «noen venner»), og han sa at enten sletter jeg innlegget umiddelbart ellers kommer han til å kaste meg ut. Jeg så ingen grunn til å slette facebookinnlegget. Jeg ble da kastet ut og kjørt til tebanen av han og hans venner. Han brydde seg ikke noe om det faktum at det ikke gikk noe tog tilbake dit jeg skulle i løpet av hele den dagen. Da jeg snakket med han på telefon samme dag fordi jeg skulle meddele at det ikke gikk noe tog dit jeg skulle den dagen, sa han «-Jeg skal bestemme at du skal sminke deg mindre.»!

Senere, da jeg var kommet hjem, unnskyldte han seg og sa at ingenting var min skyld angående det som hadde skjedd. En annen dag senere sendte han meg sms der han skrev at jeg «skal» sende han en film av at jeg onanerer. Dette ville jeg ikke sende han. Så fikk jeg plutselig følgende tekst fra han på sms: «Er du ofte å besøker folk for overnattinger. Virker veldig spesielt. Du tar ikke imot råd fra folk som vil deg vel engang. Ung og arrogant. Det virker som at du har en veldig narsisisstisk holdning og tror du er smartere enn meg og andre folk, men det er du som er lagt inn på psykiatrisk. Og du trenger ikke å posere bilder av deg selv hele tida for å få oppmerksomhet. Deler av facebook sida di, er bare fiskeinnlegg og bare psychoer som kommenterer der. Tro meg, du er ikke smart og burde ikke høre på smiskelikes eller kommentarer fra folk du ikke kjenner en gang og som sannsynligvis er innlagt selv. Vil du ha hjelp, hjelper jeg deg. Men bli frisk og hør på folk som i hvert fall er sinnsfriske. Du er ikke et barn. Og hvis jeg sier du ser bedre ut på den eller den måten, er det fordi jeg har rett og vil ditt beste. Kanskje du hører hjemme der og jeg har ikke tid til å kaste bort tida mi på folk som ikke hører på meg. Du burde egentlig gjøre alt jeg forteller deg at du skal gjøre, fordi jeg vil ditt beste. Følelsene dine er ikke nødvendigvis helt korrekte. Folk som påstår at man skal gjøre det man føler for er rett og slett uinteligente. Folk blir oppdratt med feile følelser. Og slutt å send meg sms. Ring i stede. Det er bare helt psycho det opplegget ditt.» Jeg valgte å være frivillig innlagt på dps nå på grunn av angstproblemer og noen psykiske problemer jeg hadde fått som følge av svært traumatiske hendelser i min fortid. Han visste at jeg var innlagt på dps nå og brukte nå dette i mot meg. Da jeg hadde vært på besøk hos han tidligere hadde han sagt at han ønsket å bestemme at jeg skulle drikke mindre kaffe og røyke mindre, og han hadde også sagt at det var dumt av meg å ikke la han bestemme over meg «siden han var eldre enn meg og visste bedre enn meg» sa han. Jeg sa at jeg må bestemme selv at jeg røyker og drikker kaffe når jeg vil. Han kaller meg på meldingen «ung og arrogant» og beskylder meg for å være en person med «narsisistisk holdning som tror at jeg er smartere enn andre» og de eneste tingene dette kan bunne i (for jeg fikk ikke noen andre råd av han enn disse og det var heller ikke noe annet enn dette vi var uenige om:) er det at jeg ville drikke så mye kaffe jeg ville og røyke så mye jeg ville og sminke meg så mye jeg ville – noe han ville bestemme at jeg ikke skulle få lov til. Jeg hadde ikke sendt han mange sms og han hadde jo selv sendt sms i stede for å ringe, men det å sende sms i stede for å ringe var nå plutselig blitt «et psycho opplegg» fra min side? Han likte tydeligvis ikke at noen menn hadde kommentert på bildene mine på facebook der de skrev at de syntes jeg var pen, de mennene kalte han «psychoer».

Slik pleier jeg å sminke meg (bilde av meg under): Det er ikke spesielt mye sminke i følge både meg selv og mange andre som jeg har snakket med om det:

Svært mange har kommentert sminken min og synes det er veldig kledelig og fint. De eneste som noen gang har sagt til meg at det er noe feil med min sminke er denne gutten og hans venn samt kjæresten til denne vennen som selv ikke brukte noe sminke. Og det er da uansett det samme hva andre folk mener, man skal jo få ha sin egen stil om man vil.

Jeg svarte ikke på meldingen hans. Senere kom det enda en melding fra han med følgende tekst (nå hadde han lest innlegget mitt om psykopatiske folk, han hadde lest det slik det så ut før jeg la til denne historien i innlegget):

«Interessant blogg du har kommet med der. Merk at mye av punktene passer spesielt til deg og din situasjon. Det tilsier vel at du er psykopat eller manipulerende sosiopat av noe slag. Faktum er at det er lettere for kvinner å skjule sosiopaten sin, ettersom den mannlige er mer voldsrettet forsket på. Du er en selvsentrert egoist, som ikke klarer å innrømme feil eller å vise ydmykhet overfor andre mennesker. Kan ikke huske at du viste noen form for takknemlighet eller noen kjærlige gester da du bodde hos meg. Andre påpekte også din utakknemlighet. Sannheten er at du er sosiopat, og er nok grunn til at du burde være tvangsinnlagt. Ring meg om du vil snakke om ordentlige ting. Er dritt lei av å høre om dine små usle problemer. Føler meg skitten etter å ha hatt med deg å gjøre. Du får 1 mulighet, ettersom du er så ung og dum. – be meg om tilgivelse og gjøre det jeg ber deg om til punkt og prikke. Du kommer aldri til å klare deg på egenhånd. Bloggen din handler faktisk om hvordan du er og behandler andre mennesker. Jeg har rett og du har feil. Ring meg når du skal unnskylde deg ovenfor meg. Jeg synes synd på deg.» 

Jeg hadde aldri sagt noe negativt til han eller gjort andre ting som kunne få han til å ha en grunn til å være sur på meg. Ikke en gang hans rusmisbruk har jeg satt en finger på fremfor han. Den eneste grunnen til at han var sur på meg nå og mente at jeg burde be han om tilgivelse, må være at jeg ikke lot han bestemme over min sminke og over hvor mye jeg røyket og drakk kaffe. Jeg hadde sagt til han at jeg syntes det var veldig hyggelig å være på besøk hos han, men jeg var visst ikke «takknemlig» nok likevel. Selv brukte han kokain mens jeg besøkte han, og han sa at han hadde brukt over 30.000 kroner på det stoffet i det siste.

Jeg valgte å ikke svare på meldingene og å kutte kontakt totalt. Det råder jeg andre folk i lignende situasjoner til å gjøre også.

 

Enda en egenopplevd historie

Jeg var før sammen med en mann som hadde muslimske foreldre. Jeg og denne eksen hadde noen krangler i perioder. Hans foreldre og familie var gode venner med en mann som ble kalt «imam». Denne mannen påsto at han hadde klarsynte evner og ble behandlet med stor respekt av den muslimske familien til eksen min og mange andre. Da jeg og eksen hadde hatt en krangel og dette kom imamen for øre, prøvde imamen å vende både eksen og hans familie imot meg. Imamen sa til eksen og hans familie at jeg «lot onde ånder gå inn og ut av meg» og at «jeg hadde sex med onde ånder og kunne bli gravid med onde ånder». Til tross for disse mildt sagt ujordnere påstandene ble eksen og hans familie påvirket av det imamen sa om meg. Da jeg møtte imamen senere (jeg hadde aldri møtt han før) så han med et svært fiendtlig blikk på meg, og stirret på meg lenge med slikt blikk, til tross for at han så at jeg så på han og kunne se det. Etter at det ble slutt mellom meg og eksen, foretok imamen en «åndelig renselse» på min eks fordi imamen mente at det var viktig at eksen ble renset for mine djevelske energier. Lenge etter at dette hadde skjedd, snakket jeg med min eks igjen. Min eks fortalte at han og hans familie etter en stund hadde funnet ut at imamen var en ondsinnet mann som pleide å lure folk og ruinere familier. Eksen fortalte at etter at det hadde blitt slutt mellom oss hadde imamen forsøkt å sette hele eksens familie opp imot hverandre, noe han hadde lykkes med over en periode, men etter hvert hadde hele familien «våknet opp» og forstått at imamen hadde lurt dem alle sammen. Imamen hadde også lurt ut ca 400.000 kroner fra den ene broren til eksen. De fant også ut at denne imamen hadde misbrukt en muslimsk jente gjennom hele hennes liv. Denne imamen hadde nå rømt fra sitt hjemsted på grunn av at det var så mange som var ute etter å ta han etter at han hadde ruinert mange familier noe som var det han visstnok pleide å bruke sin tid på.

 

Se opp for helsefarlige mennesker! Les deg opp om temaet. Kunnskap er den beste beskyttelse.

Jeg mener at man burde ha innført kunnskap om helsefarlige mennesker samt vold og vold i samlivsrelasjoner ect i grunnskolen, da slik kunnskap er utrolig viktig å ha for å kunne beskytte seg ved å blant annet kunne være obs på faresignalene ved å vite om dem.

 

 

 

 

Annonser

Derfor bør du være imot abort

Kategori: Samfunn og etikk | 0 kommentarer » - Publiser mandag 4. april , 2016 kl. 17:15

Ung.no (http://www.ung.no/graviditet/1826_Abort.html):

Hvordan utføres en abort?

Det er vanlig praksis å møte ved sykehuset to ganger, først til en forundersøkelse, og deretter til selve inngrepet. Du kan velge mellom kirurgisk abort eller medikamentell abort. Medikamentell abort er det mest vanlige. Hva som velges avgjøres i den første samtalen du har med sykehuset.

Kirurgisk abort (utskrapning)

Man møter da til dagbehandling på sykehuset. Etter å ha blitt klargjort blir man trillet inn på en operasjonsstue. Man får en lett narkose under inngrepet, som gjør at man ikke kjenner det enkle inngrepet. Inngrepet skjer gjennom skjeden. Livmortuppen åpnes med et lite instrument slik at det kan føres inn en liten sugeslange. Livmorinnholdet blir så sugd ut. Deretter skrapes livmorslimhinnen som oftest bort med et lite instrument. Dette for å sikre at hele svangerskapsproduktet kommer ut. Hele inngrepet varer ca 10 minutter. Etter en stund på intensiv/oppvåkningsavdeling blir man noen timer på sykehusets dagavdeling. Er alt greit etter noen timer kan man reise hjem.

Medisinsk/medikamentell abort (abortpillen)

På mange sykehus kan man velge det som heter medisinsk abort. Da møter man opp på sykehuset og får en medisin som stopper videre utvikling av svangerskapet. 2 dager senere møter man på sykehusets dagavdeling. Der blir det ført noen tabletter inn i skjeden som skal få livmoren til å tømme seg. Dette skjer uten narkose, men man får smertestillende. Det hele tar vanligvis fra 4 til 6 timer. Det blir en sluttkontroll på sykehuset 3 til 4 uker etter inngrepet.”

Se disse videoene om abort:

Kirurgisk abort er en svært lite human måte å drepe et foster på. Du bør ikke utføre kirurgisk abort!  Fosteret kan dø av de skadene det blir påført under abortinngrepet, noe som tilsvarer at fosteret lider under ekstreme smerter under aborten. Ved mange sykehus legges de fostrene som ikke dør av skadene det blir påført under aborten bort for å dø etter inngrepet, noe som heller ikke er spesielt humant.

Vi er ikke sikre på om medisinsk abort er humant, heller. Jeg har aldri opplevd at det noe sted har blitt sagt at medisinsk abort er noe man vet at er en human måte å drepe et foster på. Begge abortmetoder bør av disse grunner unngås. Bruk prevensjon og unngå uønsket svangerskap!

Dersom du har blitt uønsket gravid vil det være en mer human avgjørelse å plassere barnet i fosterhjem etter fødsel enn å utføre abort.

Jeg mener at dersom man absolutt vil utføre en abort, bør det skje svært tidlig i svangerskapet og det bør da brukes medisinsk abort/ikke kirurgisk.

Selve aborten kan være svært smertefullt for fosteret, og hvordan fosteret behandles etter aborten er mer eller mindre tilfeldig: (http://tidsskriftet.no/article/325874/) “Per i dag eksisterer det ikke retningslinjer for håndtering av aborterte foster. Praksis varierer mellom sykehusene. Det er opp til sykehuseier å finne frem til metoder for forsvarlig håndtering. Kvinner som har fått utført svangerskapsavbrudd, har vanligvis ikke fått spørsmål om hvordan de forholder seg til håndteringen av det aborterte fosteret.” Jeg har hørt rykter fra flere forskjellige kanter om at fosteret ved enkelte sykehus drepes ved at fosteret puttes levende i brennende veske, og at ved enkelte sykehus legges fosteret bort for å dø. Noen foster dør imidlertid som sagt av skadene som påføres fosteret under selve inngrepet.

 

Annonser

Dyremishandling i eggindustrien

Kategori: Samfunn og etikk | 0 kommentarer » - Publiser mandag 4. april , 2016 kl. 17:11

I denne artikkelen http://www.nrk.no/ytring/fodt-for-a-do-1.12319478 står det: “Av økonomiske grunner avlives derfor disse hanekyllingene rett etter kjønnssortering, med gass eller en kvern, og blir til pelsdyrfôr.” Å drepe kyllinger med kvern er altså vanlig praksis i eggindustrien. Kyllingene kan føle smerte rett før de dør når de drepes med kvern.

Slik drepes kyllinger i eggindustrien:

Se filmen nedenfor fra 13.04 i filmen:

https://www.youtube.com/watch?v=JTfvdypnAgg

Vi kan skape en bedre verden med ny pengeordning

Kategori: Samfunn og etikk | 1 kommentar » - Publiser mandag 4. april , 2016 kl. 17:02

Du kan skrive en egen liste med positive og negative ting vedrørende den pengeordningen vi har i dag, og veie de positive og de negative tingene opp mot hverandre.

Min liste:

Negativt: Finanskrise, fattigdom, mange dør av sult, folk selger egne barn, ufrivillig prostitusjon, folk tar på seg arbeid som de egentlig ikke ønsker seg og som resulterer i at de blir deprimerte eller/og utmattede og uføre, penger kan brukes som bestikkelsesmiddel. Regjeringen sparer penger og vi har eksempelvis skatt noe som er unødvendig da det ville ha vært en bedre ordning å produsere de pengene som trengs direkte fra banken. Her er et eksempel på at dagens pengeordning tar liv: http://www.nrk.no/ytring/tilpass-deg-eller-do-1.12723135  Utdrag fra artikkelen: “Etiopiske myndigheter er ikke i stand til å håndtere krisen alene, og har bedt verdenssamfunnet om hjelp. Det er anslått at hjelpearbeidet vil koste 1,4 milliarder dollar – og per i dag mangler hele 1,25 milliarder dollar av denne summen.”  Dagens pengeordning skaper problemer verden over, eksempelvis har man ofte for dårlig økonomi til å kunne lage gode nok veier, skoler, gode helseordninger m.m.

Positivt: Ja, hva er egentlig positivt med pengeordningen? Kanskje noen føler at det å få penger er drivkraften bak det at de gidder å arbeide. Jeg tror imidlertid at vanlige voksne mennesker som regel vil se viktigheten av det å arbeide og at de fleste vanlige friske voksne mennesker ville ha ønsket å arbeide uten å behøve å få penger for det, og jeg tror derfor at vi egentlig ikke trenger penger. Det er så vidt jeg vet ikke gjort undersøkelser som tyder på at mennesker nå i dag ville ha nektet å arbeide uten pengeordningen.

 

Ny pengeordning, nytt og bedre samfunn

Banken bør eies av det offentlige fellesskapsamfunnet i stede for å være privat eid. Fattigdom behøver ikke å eksistere. Det offentlige trenger ikke å spare penger slik de gjør nå, da penger i den nye og bedre ordningen produseres direkte fra banken og utleveres til de formål der det trengs penger. Dersom det for eksempel er noen som lider nød er det i den nye og bedre ordningen en regel som sier at penger skal produseres og dermed gis direkte til dem. Det bør bli en ny regel som sier at det å ha nok penger skal være en menneskerett verden over. Skatteordningen kan nedlegges helt. At det offentlige sparer penger er nemlig helt unødvendig når penger i stede kan produseres og gis direkte fra banken.

Vi kan dessuten også forandre litt på Navordningen. Det er nærmest en tradisjon hos oss nå i dag som sier at «mennesker skal slite og lide og ikke ha så mye penger med mindre de jobber hardt for det», dette er en tradisjon som vi enkelt kan fjerne. Ingen trenger å lide unødvendig. I den nye og bedre Navordningen kan folk få mer penger fra Nav (pengene fra Nav produseres og gis direkte fra banken slik som alle penger i den nye og bedre ordningen, derfor trenger Nav nå ikke lenger å være gjerrige) i stede for å få så lite penger fra Nav som de får nå til dags, mens de som jobber kan eventuelt få enda mer penger enn de som går på Nav i den nye ordningen dersom vi finner ut at penger bør brukes som noe som folk føler at er en drivkraft bak lysten til å arbeide (hvor vidt det egentlig er slik at folk føler det slik er noe det burde forskes på. Vi burde stille alle i samfunnet spørsmålet «dersom vi ikke trengte penger for å kjøpe ting, ville du da ha arbeidet selv om du ikke fikk penger for det?» slik at vi finner ut om vi egentlig trenger å bruke penger).

Vi kan ha avstemninger i samfunnet om hvor vidt ting skal bygges og lignende og vi kan fortsette å ha politikk i samfunnet som før.

Det mangler informasjon i grunnskolen vedrørende spørsmålet om hvorfor vi egentlig bruker penger. Ingen har gitt noen noe info om hvorfor vi egentlig «bør» bruke penger. Og det høres dumt ut om folk svarer på spørsmålet «-Hvorfor tror du vi bruker penger?» at «-Det er fordi uten penger får vi ikke kjøpt ting.», er du ikke enig? Folk burde rett og slett tenke mer nøye over pengeordningen enn hva de gjør i dag, og pengeordningen i dag er en galskapens ordning som det er på tide at folk begynner å stille spørsmål ved etter min mening.

Et alternativ kan også være at vi ikke bruker penger i det hele tatt.

Les mer om flere syn på penger her: http://www.nyhetsspeilet.no/2014/08/okonomisk-advarsel/

Velkommen til min blogg!

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser mandag 4. april , 2016 kl. 15:42

Etter hvert kommer jeg til å legge ut sangene mine her på denne bloggen, når jeg har fått spilt dem inn.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.